Dersom Norge fortsetter å satse tungt på leting etter nye gassfelt, risikerer vi å brenne inne med store ulønnsomme investeringer, advarer Menon Economics.
Analyseselskapet har fått oppdrag fra selveste Greenpeace, og gjennomgått hvilke følger EUs nye klimamål vil ha for den europeiske etterspørselen etter norsk gass. Rapporten ble presentert på Arendalsuka tirsdag.
EU skal vedta et nytt klimamål i høst. EU-kommisjonen har foreslått at utslippene skal kuttes med 90 prosent innen 2040.
Et vedtak betyr ikke at dette blir en realitet. Det er umulig for EU-landene å kutte klimautslippene med 90 prosent innen 2040, selv om de tømmer hele Norge for vannkraft.
Norge eksporterer mye gass til Europa, noe som reduserer forbruket av kullkraft. Europas gassimport reduserer med andre ord klimautslippene. I tillegg kommer vannkraft via strømkablene, en ren julegave fra EU-vennlige norske politikere fra store deler av Stortinget. Vi vanlige nordmenn fikk regningen.
EU-landene har vedtatt et juridisk bindende regelverk både i klimapakken Fit for 55 og energipakken REPowerEU, for å kutte bruken av fossilt brensel. Merkels satsing på russisk olje da hun bestemte seg for å legge ned kjernekraften ble nokså mislykket. Trump advarte i FN i 2018, men møtt med hånlige glis av tyske delegater. Hvem ler nå?
Tyskland har økt utbyggingen av såkalt fornybar kraft kraftig. Problemet er selvsagt, noe alle Document-lesere vet: Vindkraft og solceller leverer bare strøm deler av tiden, mens et fungerende samfunn trenger stabil kraft, hele tiden.
Stup på 80 prosent
90-prosentmålet vil bety at etterspørselen etter norsk gass vil falle dramatisk, påpeker Leo Grünfeld fra Menon Economics. De har regnet seg fram til at etterspørselen vil stupe med rundt 80 prosent.
– Det kommer til å påvirke lønnsomheten, det er helt sikkert, sier han.
– Det er etterspørselen etter gass som kommer til å drive utviklingen framover, ikke produksjonen, føyer han til.
Rundt tre firedeler av all norsk gass som produseres, går til EU gjennom rør. Dette står for om lag en tredel av all gassen EU importerer.
Også i Storbritannia, dit den resterende firedelen av den norske gassen sendes, ventes etterspørselen å falle dramatisk i årene framover.
Dette er Greenpeace-logikk, akkurat som bestilt. For hvor skal land som Tyskland og Storbritannia få kraften av, hvis de kutter ut gass? Dessuten er jo gass i ferd med å bli akseptert som klimavennlig, siden gasskraft er en klimaengel i forhold til kullkraft.
– Staten risikerer å bli sittende igjen med svarteper, sier Stig Schølseth fra miljøstiftelsen Zero.
Er det fortsatt noen oppegående mennesker som lytter til Zero? Som tidligere har hatt slike lysende personer og spåkoner som Lene Westgaard-Halle i toppledelsen?
Frps Terje Halleland er ikke like bekymret.
– Det er forskjell på å tape penger og det å tjene mindre penger, sier han og peker på at nye felt ofte er nedbetalt i løpet av få år.
Så følger the usual suspects.
Gir ingen mening
SVs Lars Haltbrekken påpeker at gass ikke kan fraktes effektivt over store avstander.
– Så når markedet i Europa forsvinner, forsvinner også grunnlaget for stor, norsk gassproduksjon. Norske politikere må begynne å forholde seg til denne virkeligheten, sier han.
Venstres Ola Elvestuen er på sin side klar i talen.
– Å fortsette som før gir ingen mening, sier han.
Elvestuen har rett: Norge bør ikke fortsette som før. Vi må gjøre noe med disse kablene, og selge kun det vi har til overs. Vi må komme oss ut av det skakkjørte europeiske energimarkedet.
Og hvis de vil forsøke å klare seg med litt mindre norsk gass, så kan vi gjenoppta fornuftig bruk av gass ved å stanse elektrifiseringen av sokkelen og galskapen Melkøya.
Vi må kutte ut å subsidiere tysk jernbarne og kinesiske batterifabrikker med billig strøm, mens vanlige nordmenn og bedrifter flås.
Norge kan bygge gasskraftverk og bruke kraften selv, noe som øker mengden av hva vi kan tillate oss å eksportere til et desperat Europa, uten at deres priser påvirker oss. Alltid med et fornuftig blikk på vannlagrene.
Noen foreslår også å bygge kjernekraft – som kan være en god idé på sikt – men det vil ta tid, en tid vi ikke har råd til. Dessuten: Med en fornuftig energipolitikk har Norge null behov for kjernekraft på mange år, ikke før oljeeventyret eventuelt er over.
Har vi masse gass til overs, kan vi eksportere LNG (flytende naturgass). Dette er langt dyrere enn å sende gass i rørledninger, men det er nok av land der ute i verden som skriker etter energi.
Men hovedpoenget er: Europa kommer ikke til å si nei til gass, uten å ha andre energikilder. Selv i EU kan ikke politikere la befolkningen fryse ihjel uten at det får konsekvenser. Uten kjernekraft har Europa stort sett kullkraft igjen, og da blir det nokså idiotisk, også fra et klimahysterisk perspektiv, å kutte ut importen av gass.
Dessverre så er ikke idioti en mangelvare blant politikere, hverken i EU eller i Norge.


