En samlet kontrollkomité i Stortinget sender flere spørsmål til finansminister Stoltenberg om investeringene i Israel og håndteringen av investeringer generelt. Han har fått frist til 21. august med å svare. Ytre venstre ønsker å bruke saken til å stramme reglene og utvide Etikkrådets makt. SVs tidligere nestleder Øystein Djupedal går foran.

Midt i valgkampen må finansministeren da svare på åtte spørsmål. Blant annet disse:

* Hva slags informasjon har han hatt, og siden når, om selskapene i oljefondets portefølje som kan ha medvirket til folkerettsbrudd i Gaza?

* Hva har han gjort for å skaffe seg informasjon om disse selskapene?

* Mener han at han ga riktig og tilstrekkelig informasjon til Stortinget 14. mai om investeringer i selskaper som produserer eller vedlikeholder våpen brukt i krigen?

* Det vises til oljefondsmeldingen fra 2021. Flertallet gikk inn for retningslinjer som gjelder utelukkelse av selskaper. Der ble det beskrevet at «våpen» også omfatter ammunisjon og militært materiell. Det sentrale er bruken og konsekvensene for sivile, påpeker komiteen. Hva har regjeringen gjort for å sikre at vedtaket følges opp i tråd med retningslinjene?

* Hvordan har Finansdepartementet fulgt opp anbefalingen om at det opprettes et hurtigløp for å stenge ute selskaper som åpenbart bryter med reglene?

Komiteen har ennå ikke bestemt om det skal opprettes sak, men det ligger an til at det blir flere runder med spørsmål og svar. Stoltenberg har ikke villet beklage eller innrømme feil. Oljefondsjef Nicolai Tangen, derimot, sa at de burde fulgt bedre med i timen. Det spørs om dette er nok for komiteen.

At en samlet komité stiller seg bak brevet, betyr også at Ap’s representant Frode Jacobsen stiller seg bak. SV og Rødt ønsker å bruke feilinformasjonen som brekkstang til å endre premissene for fondets investeringer, slik at de blir lettere å bruke politisk. SVs Kirsti Bergstø sier:

– Den siste uka har det blitt klart for alle at finansministeren ikke har hatt kontroll over oljefondets investeringer i Israels folkerettsbrudd. Det er finansministerens ansvar å sikre at vi forvalter våre midler på en forsvarlig måte, og i tråd med de føringene Stortinget har gitt. Derfor er det viktig at Stortinget får svar på hvordan det ansvaret er fulgt opp.

Brevet er første skritt på veien til en mulig kontrollsak. Komiteen avventer nå svarene fra Stoltenberg før de avgjør om saken skal følges opp ytterligere.

Rødt og SV vil allerede ha opprettet sak og ser for seg et langt løp.

Rødt ville i utgangspunktet at Stortinget innkaller til et ekstraordinært møte, noe partiet fortsatt ønsker. Men fremfor alt er det viktig å få utdypende informasjon om hva som har skjedd, mener stortingsrepresentant Seher Aydar. Det er åpenbart at systemet som skal sikre de etiske retningslinjene, ikke etterleves, mener hun.

– Etter flere år med pekelek har jeg liten tro på at Finansdepartementet ordner opp i dette i lukkede rom. Her må alle kortene på bordet, og Stortinget må vedta ny løsning for hvordan vi sikrer at oljefondet ikke fortsetter å investere i folkerettsbrudd, sier Aydar.

Tidligere nestleder i SV, Øystein Djupedal, sier til NRK fra Arendal at det er nødvendig med full gjennomgang av retningslinjene for Etikkrådet. Han mener at rådet må rustes opp. De er altfor få i forhold til den store staben i fondet. Om dette var en adekvat sammenligning, kan det stilles spørsmål ved.

Djupedal ble i våres innvalgt som styremedlem i Helsingforskomiteen, som er blitt en viktig møteplass for samfunnets støtter som nå samarbeider om det som under topplederdebatten i Arendal onsdag ble kalt «totalforsvar».

Den norske Helsingforskomité har avholdt årsmøte og valgt inn Øystein Djupedal samt konserndirektør Jon Erik Høgberg i IT-selskapet Itera som de nye tilskuddene til styret.

Ragnhild Astrup Tschudi fortsetter som styreleder, mens Julie Wilhelmsen ble gjenvalgt som nestleder, opplyser organisasjonen i en pressemelding.

Eirik Moen ble gjenvalgt som president i Helsingforskomiteens råd, og Jette F. Christensen ble gjenvalgt som visepresident i rådet.

I forbindelse med 50-årsjubileet for Helsingforserklæringen i 2025 har årsmøtet vedtatt en uttalelse som oppfordrer Norge til å «gi nødhjelp til demokratiet». Dette inkluderer etablering av et nytt demokratiprogram og økt støtte til den internasjonale rettsordenen. (NTB)

Den samme nettverksbygging og maktkonsentrasjon så vi da Hadia Tajik nylig ble valgt inn i styret i Fritt Ord. Institusjonene er ikke lenger frie og uavhengige, de inngår i en politisert maktstruktur som vi kjenner fra USA.

Hadia Tajik inn i styret for Fritt Ord