Det er 50 år siden Dmitrij Sjostakovitsj døde. Blant hans symfonier er nr. 11 i g-moll min favoritt. Den har tilnavnet Året 1905 og gir et tonalt uttrykk for revolusjonen det året. Verket hadde premiere i 1957 og inneholder sitater av flere russiske sanger samt komponistens egne stykker. Noen mener at symfonien er ment som et rekviem over friheten som gikk tapt med kommunismens inntog, noen mener at den er komponistens rekviem over sin egen tapte frihet, og noen mener den er en hyllest til ungarernes oppstand mot kommunismen i 1956. Ingen av disse teoriene har latt seg verifisere.  Verket er uansett usedvanlig gripende og gir meg alltid en merkelig, kombinert følelse av både gru og ro. Vi hører Kirill Kondrasjin – en nær venn av Sjostakovitsj – dirigere Moskva filharmoniske orkester i et opptak fra 1973.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.