Christine Mohn 
Si navnet Sergej Rachmaninoff, og de flestes assosiasjoner går i retning av vidunderlig og vanskelig pianomusikk. Men årets 150-årsjubilant har så mye annet å tilby, blant annet symfonien i d-moll, op. 13. Den ble skrevet mens komponisten sørget over sin kollega Tsjajkovskij, som døde i 1893, og arbeidet skred derfor langsomt frem. Verket hadde premiere i St. Petersburg i mars 1897, med Aleksandr Glazunov som dirigent. Mottakelsen var så negativ at Rachmaninoff utviklet en tre år lang depresjon, der han nesten ikke komponerte noe, og symfonien ble ikke fremført igjen i hans levetid. Her er en av de tidligste innspillingene, fra 1950, med Leningrad filharmoniske orkester under ledelse av Kurt Sanderling.
