Norske medier har kuttet forbindelsen til omverdenen og kan si akkurat hva de vil. Enten det gjelder Trump, Gaza eller Ukraina. De har monopol. Over tid gir dette seg merkelige utslag som minner om sinnsforstyrrelser.

Mediene lever i symbiose med politikerne og «ekspertene» som mediene gir fri bane.

Alternative medier har utjevnet maktforholdet i amerikansk offentlighet og vinner stadig større tillit. Et lite land som Norge burde følge nøye med på USA, men gjør det motsatte. Derfor er det nå norske medier som lever i en parallell verden.

Stalinismen appellerte til borgerskapets barn, som skapte AKP (m-l). Men var det ikke en åre av stalinisme i arbeiderbevegelsen også før krigen? Arbeiderpartiet brøt med Moskva, men en rest ble igjen.

Norske medier og norsk politikk har vært preget av anti-intellektualisme. Det er det historiske årsaker til. Universitetet i Bologna ble grunnlagt i 1088, Oslo universitet i 1811. Det samme gjelder trykkekunsten. Vi fikk impulsene via Danmark.

Men det skremmende er at opplysningsnivået sank med 68’er-generasjonen. Bortsett fra en liten gruppe intellektuelle skrøt m-l’erne av at de ikke var opplyste. De var ideologiske. De hadde den sanne lære, det gjaldt bare å tillempe den. Arbeiderpartiet var først og fremst styringspartiet, giret for å gripe og holde på makten. Da forstyrret bare tankevirksomhet. Marxistene i Mot Dag fra mellomkrigstiden var datidens AKP, men mer begavet. De ble etterkrigstidens nasjonale strateger. Men de sto fremmed for opplysningstanken og kristendommen.

Arbeiderpartiet motarbeidet aktivt det som fantes av åndelige verdier i samfunnet. Alt skulle tilhøre staten.

Derfor er Norge blitt et åndelig ødeland.

Det gir fritt spillerom for krefter som ønsker makt.

I USA har det de siste tretti årene utspunnet seg et maktskifte der en elite har grepet makten og redusert valgene til en fasade. Da det dukket opp en kandidat som ville gi makten tilbake til folket, mobiliserte denne dype staten gjennom Det demokratiske partiet og gjennomførte et statskupp.

Mange amerikanere er klar over denne kampen mot skjulte krefter. Det kommer nå ukentlig avsløringer om Hillary Clinton, FBI, CIA, NSA og Obama. Men de rapporteres ikke i norske medier.

Det gir fritt spillerom til «forskere» som fortsetter kuppet mot Trump ved å bruke de samme talepunkter som i 2016. Han er en russisk influenser. En av dem er seniorforsker ved NUPI, Karsten Friis.

Trump skal nå møte Putin i Alaska for å få en slutt på krigen i Ukraina. For de skjulte kreftene gjelder det å stanse en avtale ved å mistenkeliggjøre Trumps motiver.

– Det er nok Putins mål at Trump legger skylda på Zelenskyj for at det ikke går framover med fredsforhandlingene. Putin vil hevde at Russland gjerne vil ha fred, men at det er europeerne og ukrainerne som er problemet. Han ønsker å få Trump til å tro på Russlands versjon av virkeligheten, sier NUPI-forsker Karsten Friis til NTB.

Men Friis er ikke alene.

Sjefforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) deler langt på vei denne oppfatningen.

– Putin må prøve å få det tilbake til at det er Ukraina som er problemet. Jeg tror Putin fremdeles har et håp om at han kan foreslå en form for løsning som Trump synes virker fornuftig, men som han vet at ukrainerne aldri vil kunne gå med på. Dermed er det ukrainerne som har skylda igjen. Putin vil nok aller helst at det skal føre til en stopp i våpenleveransene til Ukraina, sier Bukkvoll til NTB.

Dette er en type moralistisk rollespill som helt ser bort fra status etter tre og et halvt års krig. Spørsmålet om tap dukker ikke opp. Trump har sagt at 15.000 ble drept sist måned. De samme politikerne som vil presse Israel til fred, ønsker selv å fortsette krigen, og de ser ingen motsetning i det. Det er en form for eskapisme og brutalitet i sjelden kombinasjon.

Det usynlige omdreiningspunktet er at det norske establishment har sluttet opp om statskuppet i USA og fortsetter langs samme spor som CIA-sjef John Brennan:

Verken Karsten Friis eller Tor Bukkvoll klarer å huske at det har kommet så veldig mye konkret ut av møtene mellom Putin og Trump. Men ett møte skiller seg klart ut som mer minnerikt enn de andre: Toppmøtet i Helsingfors 16. juli 2018.

– Så vidt jeg kan huske, har det vært en god tone under tidligere møter mellom de to. I den forstand at Trump stort sett har sagt det Putin har ønsket. Under møtet i Helsingfors gikk Trump så langt at han stilte spørsmål ved egne etterretningstjenester og støttet Putins versjon om at Russland ikke hadde blandet seg inn i det amerikanske presidentvalget, sier Karsten Friis.

Selv var Trump fornøyd etter Helsinki-møtet. – Et fantastisk og veldig vellykket møte. Det var så mange som elsket min pressekonferanse i Helsingfors, uttalte Trump etter møtet. (NTB) (red.kursiv)

Helsingfors markerte et høydepunkt i den dype statens stormløp mot Trump med DNI-sjef Dan Coats som den som trakk teppet vekk under Trump. Norsk presse tror at latterliggjøringen av det som nå viser seg å være en stor president, vil redde dem. De spiller fortsatt det samme gamle spillet, lenge etter at det er avslørt.

En slik blindhet kan komme til å straffe seg. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sa på Arendalsuka at de har bevart et godt forhold til russerne i nord. Det er tøv. Norge har tvert imot provosert russerne både sikkerhetspolitisk og ved å ydmyke dem på historiske tomter. En ufattelig dumhet.

Kristoffersen uttrykker forbauselse over at russerne har stemplet Norge som en uvennlig nasjon.

Den 29. juli meldte NTB:

Norges chargé d’affaires i Russland har vært i møte hos landets utenriksdepartement, bekrefter norsk UD.

Bakteppet er tiltak innført mot russiske fiskefartøy.

– Russisk side uttrykte misnøye med den norske beslutningen om å listeføre de russiske selskapene Nordebo JSC og Murman Seafood, skriver det norske utenriksdepartementet i en e-post til NTB.

– Fra norsk side ønsker vi å fortsette samarbeidet om fiskeriforvaltning i Barentshavet. Samtidig står vi sammen med våre allierte i Europa i reaksjonen mot Russlands angrepskrig mot Ukraina og oppførsel overfor Nato-land. Reglene for norske havner fastsettes av norske myndigheter, sier kommunikasjonsrådgiver Andreas Bjørklund.

Vi slår Russland på munnen, men forventer fortsatt godt samarbeid. Utestengelse av russiske fiskefartøy betyr liksom ingenting. De uttrykker misnøye, men vi ønsker fortsatt «godt samarbeid». Det er meningsløst.

Norge bærer mer og mer preg av virkelighetsflukt. Midt under en krig vil vi være med og vinne. Mot Russland.

Selv ikke før 9. april stilte vi oss så dumt. Vi sparker Trump-administrasjonen på skinnleggen hver dag, og tror vi er moralsk overlegne.