Erling Marthinsen 
Scenene vi nå ser fra Storbritannia, viser at den europeiske borgerkrigen allerede er i gang.
Personlig har jeg vært i tvil om at europeere har noen motstandsvilje. Men britene og irene viser noe annet. Kanskje «De gule vestene», som første gang så dagens lys i Frankrike i november 2018, kan gjenoppstå i Storbritannia?
Vanlige britiske kvinner demonstrerer i rosa kjoler. De finner sin plass i frontlinjen. Her stilles det et underliggende spørsmål til både politikere og britiske menn: Hvor er dere?
Det endte med at disse kvinnene, noen av dem med barn, ble angrepet av menn som absolutt ikke bedrer livet til noen briter, ifølge The Telegraph.
Voldelige maskerte menn angrep kvinner i rosa som danset conga.
Mer enn 100 demonstranter samlet seg søndag utenfor Britannia Hotel i Canary Wharf i London for å protestere mot bruken av det firestjerners hotellet til å huse asylsøkere.
Videoer viser kvinnelige demonstranter kledd i rosa som danser en munter conga mens de vifter med engelske flagg.
Dette er hotellet som smuglet inn en gjeng med migranter, kun unge menn, midt på natten.
Kvinnene i rosa sang mens de holdt opp et banner med teksten:
«Å beskytte kvinner og barn. Dét er ikke høyreekstremt, det er bare riktig.» (Protecting women and children. It’s not far-Right, it’s just right.)
En av demonstrantene var kledd i en T-skjorte som avbildet statsministeren som «Keir Stalin», med hammer og sigd, det kommunistiske symbolet.
En gjeng maskerte menn stormet folkemengden, avfyrte røykbomber og prøvde å storme gjerdet rundt hotellet, før arrestasjoner ble foretatt.
Menn angriper kvinner kledd i rosa. Det er vanskelig å finne håp for Storbritannia, som tross alt har gått seirende ut av to verdenskriger.
Lisa var en av kvinnene i rosa, og sier til avisen at de demonstrerte for å «beskytte våre kvinner og barn». Dette er vel et klassisk tegn på høyreekstrimisme, at man bryr seg om sikkerheten til kvinner og barn.
– Vi vil ikke ha seksuelle overgrep, voldtekt og ran i samfunnet vårt. Vi trenger ordentlige interneringssentre og å utvise dem, sa hun.
Men politikere, både i Storbritannia og på Stortinget, later ikke til å bry seg om sine lands egne borgere.
Arrestasjoner og rop om «send dem hjem»
En av demonstrantene sa at grunnen til at hun kledde seg i rosa, var at hun ville sende et budskap om «kvinner og samhold». Turister tok bilder av dramaet.
En mann ble arrestert for vold like før kl. 16.50, før demonstranter jaget politibetjentene som arresterte ham til en politibil. Når befolkningen går til angrep på et politi som har sviktet dem, så er man nokså nær borgerkrig.
Det er utallige videoer fra ulike dramatiske hendelser i ulike byer i England. Birmingham, Manchester og Leeds, i tillegg til London og Epping.
Scenene viser rasende briter, vanlige folk som har fått nok. Antifa bidrar med sin vanlige maskerte vold. Britiske og engelske flagg brukes som et symbol. Dette kan ende med grov vold. Man kan faktisk se frykten i enkelte politibetjenters øyne.
Paul Golding fra Britain First ledet en av demonstrasjonene, så dermed kan alt erklæres som høyreekstremisme. Men dette holder ikke så veldig mye lenger.
Mobben ser man ikke, de har selvsagt dekket ansiktet. De kunne like gjerne gått iført burka.
Også i Tyskland er det noen som frykter for fremtiden. Harald Martenstein skriver i Die Welt om den avgående lederen for Grønn Ungdom:
Lederen for Grønn Ungdom og de første konturene av en borgerkrig
Tilfellet med Jette Nietzard demonstrerer imponerende hvor sosialt akseptabel venstreorientert radikalisme er.
Hadde høyresiden opptrådt slik, hadde politiet reagert. Men tilhører man medienes favoritter, kan man gjøre hva man vil.
Nietzard er absolutt representativ for den ytre venstresiden, og i motsetning til høyreekstremisme er venstreradikalisme sosialt akseptabelt.
Ungdomspolitiker i Tyskland virker å mene at AfD bør angripes med våpen
Vanlige folk begynner å få nok av hykleriet, og raseriet øker i flere europeiske land.
Muligheten for å skyte de rike ble allerede tatt opp som en mulighet på en strategikonferanse for det tyske partiet Die Linke i 2020. Partilederen tok avstand fra dette og foreslo ironisk nok tvangsarbeid i stedet.
Dette kan en partileder si uten konsekvenser, at politiske motstandere skal settes i tvangsarbeid. Men en kvinne som ønsker at hennes barn skal beskyttes, er enemy of the state.
Frankrike klarte å knuse De gule vestene. Men de britiske demonstrantene blir nok vanskeligere å bekjempe.
«Utsiktene til borgerkrig», som Hans Magnus Enzensberger skrev et profetisk essay om i 1993, tar sakte form. Enzensberger beskrev det som en «molekylær borgerkrig», hvor hver T-banevogn forvandles til Bosnia.
Begrepet «molekylær borgerkrig» henviser til at katastrofen skjer ved hjelp av noen få, de vi gjerne kaller eliten.
Den startes alltid av et mindretall; det er sannsynligvis nok til at én av hundre mennesker ønsker det for å gjøre sivilisert sameksistens umulig. I de industrialiserte landene er det fortsatt et sterkt flertall av mennesker som foretrekker fred. Våre borgerkriger har ennå ikke grepet massene; de er molekylære.
Vanlige arbeidsfolk som kun vil ta vare på barna sine, ignoreres. Dette blir stadig mer synlig i et Europa på vei mot stupet. Epping i Essex har blitt et symbol på hvor rasende britene er. Men det er flere som møter opp i demonstrasjoner for Gaza.
Enzensberger ga et råd om å rydde opp hjemme før man skulle løse alle problemene i verden. Ingen hørte på ham. If you want to change the world, make your bed, sa en amerikansk militær leder. Han hadde et poeng.
