Forskeren og BioNTech-gründeren Özlem Türeci, Pfizer-sjef Albert Bourla, EU-kommisjon­ens president Ursula von der Leyen og Belgias stats­minister Alexander De Croo under et offisielt besøk hos Pfizer i Puurs i Belgia 23. april 2021. Foto: John Thys / Pool via AP / NTB

SMS-korrespondansen mellom EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og Pfizer-sjef Albert Bourla om unionens kjøp av korona­vaksiner fra det farmasøytiske selskapet under pandemien, er slettet eller mistet, antyder kommisjonen i et brev til New York Times.

I brevet heter det at korrespondansen ikke ble vurdert som viktig og at kommisjonen vurderte det som om den ikke hadde plikt til å ta vare på den, skriver Brussel-korrespondent Jeanna Smialek fredag i den amerikanske avisen, som forgjeves har forsøkt å gå rettens vei for å få innsyn i tekstmeldingene mellom von der Leyen og Bourla.

Kommisjonens vurdering kan vanskelig ha skjedd i god tro:

Da EU sikret seg en avtale om kjøp av opptil 1,8 milliarder doser av Pfizers koronavirusvaksine tidlig i 2021, var det stor interesse for hvordan blokken hadde klart å få i stand en avtale som ble sett på som en stor seier.

Da det kom frem at Ursula von der Leyen, president i EUs utøvende makt, hadde utvekslet tekstmeldinger med Pfizers toppsjef under forhandlingene om avtalen, var journalistene raske med å be om å få tilgang til disse meldingene i henhold til EUs regler om åpenhet. EU nektet, og New York Times anket avslaget i retten.

I mai i år avgjorde en EU-domstol at EU ikke hadde «forklart på en plausibel måte» hvorfor den ikke hadde offentliggjort dokumentene.

Det var denne avgjørelsen som utløste kommisjonens nærmere redegjørelse overfor New York Times.

Svaret bekrefter at tekstmeldingene en gang eksisterte, noe kommisjonen hadde unngått å si klart. Det står at Björn Seibert, kabinettssjef for von der Leyen, leste dem «sommeren 2021».

Kommisjonen sier at Seibert fastslo at meldingenes «eneste formål» var planlegging, og at de ikke trengte å bli bevart.

Kommisjonen visste at materialet hadde offentlig interesse:

Det betyr at beslutningen om ikke å bevare meldingene, ble tatt etter den første forespørselen om dem, i mai 2021, fra Alexander Fanta, som da var journalist i et tysk nyhetsmedium. Senere fulgte New York Times opp med sin egen forespørsel.

Den østerrikske journalisten kan knapt tro det han hører:

På spørsmål om en kommentar sa Fanta: «Jeg er sjokkert og forferdet over at de bestemte seg for å slette meldingen etter at jeg kom med min forespørsel», og kalte det en handling utført i «ond tro».

EU-kommisjonen unngår å redegjøre klart for saken, men lar det skinne igjennom at SMS-ene ikke lenger lar seg oppdrive:

Kommisjonen sier at den nå ikke kan finne tekstmeldingene, og antyder, uten å si det rett ut, at den ikke lenger har dem. Den forklarer at von der Leyen har byttet telefon flere ganger siden 2021, uten å overføre dataene fullstendig til de nye enhetene. Og den sier at da Seibert nylig søkte gjennom hennes siste enhet og meldingene hennes på Signal-appen, fant han ikke utvekslingene.

Det bildet som tegner seg, er av en mektig president som i en kritisk fase av nyere historie har delt skriftlig kommunikasjon om en sak av stor offentlig interesse med bare sin nærmeste rådgiver, og deretter mistet eller slettet den.

I korrupsjonsjegerbransjen er man ikke imponert:

«Det er mange spørsmål – jeg synes ikke dette svaret er tilfredsstillende for noen», sa Nick Aiossa, direktør i Transparency International EU, en tenketank som bekjemper korrupsjon. Han spurte hvorfor tekstmeldingene ikke ble offentliggjort hvis man visste at de eksisterte i 2021.

Ursula von der Leyen har fått riper i lakken som følge av Pfizergate, men har overlevd politisk, da det ikke er flertall for mistillit mot henne i EU-parlamentet. Strategien for å trenere saken og la den koke bort i kålen, har lyktes.

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!