Under olsokhøymessen i Nidarosdomen 29. juli fikk en fullsatt kirke oppleve representanter fra dyrene i Afrika, The Herds. Det vil si kjempestore dyredukker som angivelig har vandret fra Kongo for å delta på Olavsfest i Trondheim, og som altså ble hedersgjester i vår nasjonal­katedral på minnedagen for Olav den hellige.

Høydepunkt i Olavsfesten

Olsokhøymessen er høydepunktet i Olavsfestens gudstjenesteliv. Det skriver Den norske kirke i Nidaros på nidarosdomen.no:

Dette er gudstjenesten da nasjonal­hellig­dommen samler hele vår kirke til feiring og fest. Her står vi på skuldrene av Olav og alle som har gått foran oss, men deler Kristi fornyende og forvandlende budskap, og hans nærvær i nattverdens brød og vin.

De nevner ikke dyrene i Afrika i forhånds­reklamen, og utbroderer heller ikke hvem denne «Olav» er, men det er mulig det ble gjort i prekenen, som var ved domprost Kristin Moen Saxegaard. Som Document tidligere har omtalt, blant annet da hun i jule­guds­tjenesten sist desember talte om at litt av juleevangeliet også finnes i Koranen.

– Utrolig fint å få lede olsok­messa i Nidaros­domen i dag. For noen vakre dyr! Stolt og rørt! Det skrev domprosten selv på Facebook etter messen, inkludert hjerte- og dyresymboler.

Også Den norske kirke i Nidaros delte bilder fra begivenheten.

Den norske kirke i Nidaros syntes det var stas med dyrebesøk under olsokhøymessen, og delte bilder på Facebook.

Andre gjester under olsok­høymessen i Nidaros­domen var Guðrún Karls Helgudóttir, biskop på Island, Olav Øygard, biskop i Nord-Hålogaland og Marika Markovits, biskop i Linköping.

Fra syrisk asyldukke til dyreflokk til olsok

Adresseavisen har selvsagt skrevet mye om pappdyrene fra Afrika på Olavsfest, på samme måte som de skrev utallige, begeistrede reportasjer fra forgjengeren, kjempe­dukken Amal, som på Olavsfest i 2023 ble brukt for å få folk til å synes synd på syriske flyktninger og andre fra samme kulturkrets. Amal hadde samme kunstneriske direktør som The Herds, det vil si Amir Nizar Zuabi, som blant annet er omtalt i rosende vendinger av The Center for Palestine Studies ved omdiskuterte Columbia University i USA, på grunn av sin tilknytning til Palestina-saken, samtidig som han har mange muligheter i Vesten. Såpass populær er han i Vesten at selv en kort novelle har blitt gjenstand for et akademisk verk mot det som angivelig er «hvit settler-kolonialisme i Palestina«, men ingen skriver om arabisk kolonialisme i Vesten.

Tilbake til Adresseavisen. De har også en kommentar­artikkel om olsok­høymessen og besøket der av dyrene i Afrika, skrevet av Terje Eidsvåg. Ettersom vi ikke har abonnement, så vet vi ikke stort om innholdet, fortsett fra at avisen på Facebook skriver om artikkelen:

«Har dyrefigurer og klimakamp noe på en kirkelig kultur­festival å gjøre? Det er fristende å be kritikerne om å ta en titt i Bibelen.»

Så vi gjetter at journalisten som for fem år siden foreslo å rive statuen av Trondheims grunnlegger, Olav Tryggvason, sannsynligvis synes det er helt topp å fylle vår nasjonal­katedral med dyr fra Afrika på festdagen som egentlig er til minne om vår nasjonal­helgen, Olav den hellige. Bjørnstjerne Bjørnson kalte olsok «vår store nasjonale kirkedag». Han skrev også «Salme på Olavsdagen». Første vers:

Du folk i Hellig Olavs hjem,
som han blandt frie førte frem,
som han gav lov og kristen tro
ved dåpen i sitt martyrblod,
nu reis deg, syng på Olavs dag
til Olavs gud om Norges sak.

Olsok feirer kristendommens seier i Norge

Vår nasjonalhelgen ble minnet på annet vis enn med Afrika-dyr av forfatter og tidligere katolsk pater, Kjell Arild Pollestad, på olsokdagen:

Hans tilsynelatende nederlag ble kristen­dommens seier i Norge – og dermed et gjenskinn på menneske­plan av Kristi korsdød for verdens frelse. Folk innså at med alle sine skarpe kanter hadde Olav vært et redskap i Guds hånd. Det er her helgen­verdig­heten ligger, skrev blant annet Pollestad på Facebook, omtrent samtidig som dyre­flokken gjesten Nidarosdomen.

Videre siterte Pollestad blant annet Vera Henriksen:

Hva skal vi så mene om Olavs «hellighet»? Jeg synes hun fant et intelligent og klokt svar: «Bare dette: Sigvat skald, hans nærmeste venn, trodde på den, og Tore Hund, hans verste uvenn, trodde også på den.» Her er kildene samstemt. De himmelske hintene ble oppfattet både av venner og fiender.

Det skulle gå enda godt over hundre år før Norge fullt og helt ble innlemmet i den europeiske kristenhet. Det skjedde i 1153, da vårt land ble en kirke­provins i Den romersk-katolske kirke, med egen erkebiskop i Nidaros. Den gjenreiste Nidaros­domen er vårt fornemste minnes­merke om vår lange katolske fortid.

I 2030 skulle vi egentlig feire tusenårs­jubileet for kristningen av landet, men i den «fest­komiteen» våre politiske myndig­heter for anledningen har oppnevnt, sitter det visst både human­etikere og muslimer. Hva som da skal feires, er uvisst – og det er kanskje nettopp meningen.

I Trondheim preges Olavsfest stadig mindre om Olav den hellige og kristendom, skrev Kjell Skartveit i Document for noen dager siden. Og han spurte:

Ingen spør hva tapet av kristen kultur innebærer, hvilken kulturell imperialisme Europa og Norge opplever nå. Det er alltid de andres kultur som er viktig.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!