Tysklands forbundskansler Friedrich Merz (CDU) foreslår et tak på statlig betalt husleiefor mottakere av borgerstøtte.

Dette møter sterk motstand fra koalisjonspartneren hans, sosialdemokratene SPD. Også andre partier, som Die Grünen, Die Linke og sosiale organisasjoner protesterer også voldsomt. Alternative für Deutschland er også kritiske, skriver Die Welt.

– Det burde kalles grunntrygghet og ikke lenger forbli et borgertillegg, sa Merz i et sommerintervju med ARD søndag.

– I store byer i dag mottar de noen ganger opptil 20 euro per kvadratmeter fra sosialkontoret eller det føderale arbeidsforbundet for leie, sa Merz .

Det samme skjer i Norge: Folk som lever av NAV får tildelt boliger i Oslo som koster langt mer enn en bolig i mer landlige strøk. Dette presser samtidig opp prisene slik at folk som jobber i Oslo ofte ikke har råd til å bo i nærheten av arbeidsplassen.

Den føderale arbeidsministeren Bärbel Bas (SPD) vil rett etter sommerferien legge frem en reform av borgertillegget, som skal implementeres i 2026.

Dagmar Schmidt, nestleder i SPDs gruppe i Bundestag, kaller Merz’ forslag «dårlig gjennomtenkt».

– I stedet for å løse problemet med dyre boliger ved å øke hjemløsheten, må vi begrense overdrevne husleier med husleiekontroll og investere i rimelige boliger – slik koalisjonen allerede har bestemt seg for under press fra SPD.

– Herr Merz reiser bare grunnleggende spørsmål om sosial trygghet når det gjelder privatisering av livets risikoer. Det vil ikke bli noen kutt i ytelser under vår ledelse.

Caren Lay, Die Linkes talsperson for husleie- og boligpolitikk, kaller Merz’ uttalelser som «absurde og fullstendig urealistiske».

– Boligselskaper som Vonovia og andre hever regelmessig husleiene og får staten til å betale for disse økningene i form av boligsubsidier. For å få slutt på denne forretningsmodellen må husleiene settes et tak på, ikke de statlige ytelsene.

Frykten er at sosialklienter og andre som ikke klarer å forsørge seg, som mange av innvandrerne, ikke lenger vil ha råd til å bo i storbyene.

Dette er dog en realitet som mange fulltidsansatte også opplever, selv om de forsørger seg selv og betaler store summer i skatter og avgifter. Det virker dog ikke som at alle politiske ledere i EU bryr seg så mye om disse folkene.

René Springer fra AfD kaller Friedrich Merz’ krav en «transparent avledningsmanøver». Han mener hovedproblemet er alle innvandrere som lever av statlige overføringer.

– Tyskland betaler millioner av euro i statsstøtte til folk uten tyske pass – ofte uten en pålitelig verifisering om de i det hele tatt bor permanent i landet.

Dette øker den sosiale migrasjonen og presser opp boligprisene, mener Springer.

– Innvandringen til våre sosiale systemer må stoppes – men det er ikke å forvente med den Merz-ledede regjeringen.

Sosialpolitiske virkemidler blir dyrere

Ralph Henger er eiendomsøkonom ved det arbeidsgivervennlige Tysk økonomisk institutt (Institut der deutschen Wirtschaft). Han kaller Merz’ forslag «forståelige ved første øyekast» – men mener slike tiltak endrer lite når det gjelder belastningen på trygdefondene.

– Hvis boligbyggingen stagnerer, vil sosialpolitiske virkemidler bli tilsvarende dyrere, sa Henger.

Han forklarer at boutgifter anses som rimelige dersom de ikke overstiger produktet av tilstrekkelig boareal og rimelig leie.

Man kan for eksempel leie en mindre leilighet hvor prisen per kvadratmeter er høy, men som allikevel er en billigere bolig enn større leiligheter.

Dette løses selvsagt enkelt ved å sette et tak på total bostøtte, uten hensyn til boligens størrelse, mens man samtidig øker boligbyggingen for å holde prisene nede og tilfredsstille etterspørselen i markedet.

Dette virker dog som en nokså uoverkommelig oppgave i mange europeiske land, som i Norge og Storbritannia. I store deler av Vest-Europa slippes år etter år langt flere migranter inn i landene uten at boligbyggingen følger opp.

Resultatet er boligmanger, høyere priser og en situasjon hvor lønnsmottagere ikke har råd til egen bolig, men må finansiere bokostnadene til sosialklienter, særlig innvandrere, over skatteseddelen.

Tak for utleiere, ikke for bostøtten

Melanie Weber-Moritz er president i den tyske leietakerforeningen. Hun vil også sette et tak, men rettet mot utleiere.

– I stedet er det ikke en løsning å kutte finansieringen for de som ikke kan finne bolig i det ukontrollerte leiemarkedet uten statlig støtte.

Økte investeringer, et husleiestopp for eksisterende leietakere, en «streng» husleiekontroll og bøter for brudd og straff for overdreven husleie er hennes forslag til løsninger.

Men det er ikke utenkelig at slike tiltak vil redusere antallet tilgjengelige utleieboliger, som Storbritannia har opplevd den siste tiden, særlig etter at Starmer flyttet inn i Downing Street for litt over et år siden.

Det er ikke usannsynlig at lite vil skje med Merz′ planer om et tak på bostøtte i tettbygde strøk.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.