Peder Jensen 
En ny undersøkelse blant store tyske detaljhandlere har avdekket en økning i antall tyverier, begått av organiserte bander eller enkeltpersoner. Dette melder Deutsche Welle (DW).
Tyskland har aldri hatt flere butikktyver enn i 2024. En årlig undersøkelse blant 98 forhandlere anslår en økning på 3 % sammenlignet med året før – noe som tilsvarer et tap på rundt 4,95 milliarder euro.
Den siste studien fra Tysklands Retail Institute (EHI) om «lagerdifferanser» viser at det store flertallet av disse tapene (4,2 milliarder euro) skyldes tyveri fra kunder, ansatte eller vareleverandører.
EHI sa også at detaljhandlerne måtte kompensere for tapene og kostnadene ved ekstra sikkerhet ved å øke prisene. Forfatteren av studien, Frank Horst, har beregnet at rundt 1,5 % av prisene i butikkene nå kan tilskrives dekning av tyveri og sikkerhet.
EHI sa at det også hadde vært en økning på 5 % i organiserte butikktyverier, som stod for en tredjedel av de totale butikktyveritapene. Horst sa at dette kan være individuelle tyver som jobber seg gjennom en «handleliste», eller at tyveriene kan utføres av koordinerte grupper.
«En av dem kjører et kjøretøy, en av dem distraherer personalet eller beskytter den som legger bort varene, slik at de ikke kan bli sett», forteller Horst til DW. «Noen ganger blir det opprettet såkalte depoter i butikken, der alle varene pakkes i en pose, og så bærer noen andre varene ut i et hemmelig øyeblikk».
Sverige: Aggressive butikktyver skremmer folk fra å jobbe på butikker
Horst sier at tyvene ofte går etter små og dyre varer som er lette å selge videre, som parfyme og kosmetikk. Det har også vært en økning i tyveri av matvarer, spesielt relativt dyre ting som kjøtt og oster.
Nicole Bögelein, kriminolog ved universitetet i Köln som også er utdannet sosiolog, hevder at nesten alle tilfeller av butikktyveri er såkalte fattigdomsforbrytelser – definert som forbrytelser som ikke koster penger å utføre, og som begås av folk fordi de ikke har penger.
Ifølge statistikk fra det tyske forbundspolitiet var verdien av de stjålne varene under 50 euro i 66,7 % av de tyveriene som ble oppdaget og straffeforfulgt, og i 40,2 % av tilfellene var verdien til og med under 15 euro. Straffen er vanligvis en liten bot, eller, hvis boten ikke kan eller vil betales, en fengselsstraff.
Horst beskriver Tyskland som et «paradis» for butikktyver, ettersom straffene ofte er relativt milde. Selv om tyver i teorien kan bli fengslet i opptil fem år, sier han at førstegangsforbrytere i praksis ofte ikke blir siktet i det hele tatt.
Bögelein er generelt skeptisk til tanken om at mer straff motvirker slik kriminalitet.
«Folk lar ikke være å stjele fordi de er redde for straff», hevder hun. «I kriminologien finner vi at folk holder seg til regler fordi de mener at de er riktige, og fordi de frykter dårlig samvittighet hvis de ikke holder seg til dem».
Blant tyske kriminologer har det vært en debatt om hvorvidt «fattigdomsforbrytelser» bør avkriminaliseres helt.
Men Horst argumenterer overfor DW at butikktyveri ikke alltid bør defineres som fattigdomskriminalitet: EHI anslår at to tredjedeler av butikktyveriene er begått av det han kaller «opportunistiske gjerningsmenn», og mange av dem er ikke nødvendigvis fattige.
Frank Horst tror at inflasjon og høyere priser på basisvarer kan spille en rolle i økningen av butikktyverier, men han er tilbakeholden med å akseptere at fattigdom var det drivende elementet i alle tyverier.
Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!
