Hva i all verden har skjedd med Høyre? Partiet som en gang var giganten på borgerlig side, partiet som skulle garantere for trygg styring og konservative verdier, er nå redusert til en skygge av seg selv.

Med den verste Nationen-målingen siden 2009, der de knapt klarer å skrape sammen 15,7 prosent, er det tydelig at noe er fundamentalt galt. Og det er ikke bare et lite uhell – det er en systemisk svikt.

Kristin Clemet, lederen av tankesmia Civita, som selv må innrømme at «situasjonen begynner å bli farlig», peker på at Høyre kanskje har «tatt det litt for mye med ro». Ja vel. «Litt for mye med ro» er vel årets underdrivelse. De har tatt det så rolig at de har mistet velgere i begge ender, og latt seg skvise mellom et fremadstormende FrP og et Arbeiderparti som plutselig har funnet tilbake til noe som likner på en politisk identitet.

Hvorfor? Fordi Høyre har glemt hva det betyr å være et konservativt parti. De har blitt så livredde for å støte noen, så redde for å bli stemplet som «gammeldagse» eller «ikke inkluderende» av den politisk korrekte eliten, at de har vasket ut sin egen ideologiske profil. De stemmer sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i nesten alle saker på Stortinget, som Frank Sve i FrP så treffende påpeker.

Når det er vanskelig å skille deg fra motstanderen, hvorfor skal da folk stemme på deg?

De har mistet taket på den «høyrebølgen» som FrP nå rir på. Velgere som vil ha et maktskifte, og som er lei av venstresidens politikk, går til FrP. Høyre har sviktet sine nasjonalkonservative velgere. De har vært for feige i møte med innvandringskritikk, for tause når islam rykker frem, og for utydelige når «woke»-galskapen skal bekjempes.

«Høyre skal markere sterkere at de skiller seg fra Ap», sier Erna Solberg.

Ja, det var på tide! Men hvor er denne «nye politikken»? Den forsvinner i et hav av generelle utsagn om «å bygge landet sterkere» og «bedre velferd». Imens har FrP tatt over som den klare stemmen på høyre side, spesielt blant unge menn som er opptatt av skattepolitikk og personlig økonomi.

Det er et typisk faresignal, som valgforsker Johannes Bergh påpeker, når Høyres paradegren, økonomi, nå styres av FrP i velgernes bevissthet. Hvis de ikke har tak på økonomispørsmålet, som skal være deres styrke, da er det alvor.

Høyre har i sin jakt på bred appell blitt et parti uten klar identitet. De er i en ideologisk skvis, fanget mellom en radikal venstreside og et FrP som tør å ta på seg rollen som den tydelige stemmen på høyrefløyen.

Om Høyre ikke finner tilbake til sin konservative ryggrad og tør å stå for noe, da er det ikke bare et spørsmål om et tapt valg, men om deres relevans i norsk politikk fremover.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!