USAs president Donald Trump går forbi Danmarks statsminister Mette Frederiksen før et gruppebilde av NATOs stats- og regjeringssjefer på NATO-toppmøtet i Haag den 25. juni 2025. Foto: Geert Vanden Wijngaert / AP / NTB.

Nylig har det vært holdt demonstrasjoner over hele USA under parolen «No Kings». Dette var ment som en kritikk av Donald Trump, men som Nathan Pinkosky påpeker i The American Mind, bør presidenten snarere se det som en anerkjennelse av sin konstitusjonelle rolle. Konger har så godt som ingenting å si – i hvert fall ikke i vestlige land, der deres rolle nærmest er seremoniell.

I Danmark tar majestetene imot utenlandske gjester som de tvinger til å se tredje akt av Napoli, eller de innvier broer og lignende. Kort sagt, de pynter opp landet, men ingen ville finne på å be dem om et politisk svar.

Det burde demonstrantene være på det rene med, for de bor vegg i vegg med et kongerike, Canada, som har kong Charles III som overhode, og det eneste Charles kan gjøre, er å ønske sin amerikanske avlegger lykke til.

Så er det noe helt annet med amerikanske presidenter, som ifølge konstitusjonen er likestilt – co-equal – med Kongressen (Senatet og Representantenes hus) og høyesterett. Derfor pleier eksperter på forfatningsrett å si at USA ikke er noe fullt demokrati, men en konstitusjonell og føderal republikk. Den amerikanske grunnloven er bevisst utformet for å skape uro og strid, slik at ingen av de tre statsmaktene skal kunne tilrane seg all makt og gjøre seg til tyrann.

President Trumps forsøk på å utøve sin makt blir fremstilt som grunnlovsstridig i store deler av europeiske medier, fordi de tror at det amerikanske systemet kan sidestilles med det europeiske. Men USA er ikke Europa, og det er hovedgrunnen til at USA ennå ikke har havnet i samme hengemyr som europeerne, som ikke aner hvordan de skal få fotfeste i møte med den eksploderende islamiseringen. Europa har simpelthen ikke institusjonene som skal til for å demme opp for «den administrative staten» og dens bakmenn.

Det vil si: Vi har politikere, men de tør ikke, og de har funnet seg vel til rette med å innta samme rolle som ekspeditører hos Superbrugsen. De har ikke produsert varene selv, men nøyer seg med å lange dem over disken. Det danske Folketinget har det på samme måte. Lovgivningen deres bestemmes og beordres av overnasjonale organer, fortolkere av diverse konvensjoner og utallige skattebetalte NGO-er, som via en fiks ferdig presse raskt kan sette skrekken i enhver politiker som måtte vurdere å ivareta danskenes interesser.

Danmark og de fleste andre vesteuropeiske land kan ikke lenger kalles demokratiske, hvis vi med demokrati forstår et styresett der innbyggerne kan velge sine representanter i forventning om at disse kan og vil gjennomføre den politikken velgerne har stemt for. Vi er i en situasjon der det er likegyldig om man stemmer ved valg, for det får ingen betydning.

Det er i denne antidemokratiske, europeiske syken vi finner Trump-hatet som er blitt dyrket siden 2015. Trump blir lagt for hat fordi han tar den amerikanske grunnloven på alvor og insisterer på å utøve de fullmaktene den gir ham.

I Europa er politikerne klar over at de er diskenspringere og ser derfor med skepsis på Trump, som har en makt de knapt ville våget å utøve hvis de ikke hadde gitt den fra seg.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.