Offisielt ble det kalt en øvelse med NATO-allierte. Men Danmark og europeiske allierte forberedte seg i virkeligheten på å møte et reelt amerikansk angrep mot Grønland i vinter.

Danmark, Sverige og andre land som sendte soldater til Grønland da krisen pågikk, brakte med poser med blod og gjorde seg klar til å sprenge rullebanene ved Nuuk og Kangerlussuaq i luften, skriver Danmarks Radio.

Målet var å hindre amerikanske militærfly muligheten til å lande. I tilfelle det skulle ende med kamp hadde danskene og andre land med seg blodbanker.

DR har i årevis kommunisert med den danske regjeringen, samt toppoffiserer og tjenestemenn og etterretningskilder i Danmark, Frankrike og Tyskland.

Alle disse kildene spilte en nøkkelrolle da krisen oppsto, etter at USA krevde kontroll over Grønland. De beskriver situasjonen som svært spent, men ingen kan vise til at USA hadde konkrete angrepsplaner.

Frykten var på sitt høyeste ta konflikten tilspisset seg i januar i år. Danmark ba om hjelp fra allierte i Europa.

– Med Grønlandskrisen innså Europa en gang for alle at vi må være i stand til å ivareta vår egen sikkerhet, sier en fransk toppembetsmann.

Han har spilt en avgjørende rolle i de intense månedene og kritiske døgnene under Grønlandskrisen.

Danmark tok initiativet

Representanter fra Frankrike og Tyskland sier at Danmark tok initiativet for et nærmere militært samarbeid allerede tidlig 2025, kort tid etter at Donald Trump ble valgt som USAs president.

En tysk embetsmann sier til DR:

– Kanskje vi aldri får vite om de planla å bruke militærmakt, sier embedsmannen og fortsetter:

– Jeg vokste opp under den kalde krigen, og noen ganger kan jeg godt ønske meg tilbake til den relativt stabile tiden da verdens ledere visste hvor langt de kunne gå uten å utløse det verste tenkelige scenariet.

I tillegg til i Paris og Berlin viste også nordiske hovedsteder interesse i danskenes ønske om å skape en politisk allianse om forsvaret av Grønland, som i tillegg til Færøyene er en del av det danske Rigsfællesskabet.

Ønsket å unngå eskalering

Danmark ønsket å unngå en eskalering med USA, men ville ikke uten videre bøye seg for den enorme militære overmakten dersom det skulle komme til et amerikansk angrep på Grønland.

– Den politiske ledelsen, forsvaret og sikkerhetsapparatet i Danmark bestemte seg for å «spille spillet», sier den franske embetsmannen.

– Vi ville gjøre nesten alt det Danmark hadde bedt om.

Europa må «lære seg maktens grammatikk på nytt», sier han videre. Man ikke kan regne med militær støtte fra USA dersom Europa skulle bli angrepet.

– Vi har sett en økende brutalitet og tilbakevendingen til ren maktpolitikk. Forestillingen om allianser er i ferd med å smuldre, vurderer embetsmannen:

– Spørsmålet er om Europa er i stand til å stå fast. Og til å omstille seg.

Danmarks mål var europeisk solidaritet og økende militær aktivitet på Grønland. For Frankrike var det snakk om en liten bataljon på noen hundre menn. Frankrike lovet også at de etter behov kunne sende flere soldater, luftstøtte og marine.

Det korte militære inngrepet i Venezuela, hvor USA sendte inn spesialstyrker som tok landets president og diktator Nicolás Maduro til fange, resulterte dette til en viss panikk i Europa.

– Når Trump hele tiden sier at han vil annektere Grønland, og det som skjedde i Venezuela skjedde der, så var vi nødt til å ta alle scenarier på alvor, sier kilden.

Resultatet var at europeiske ledere satt med en følelse av «at det offisielle USA ikke fungerer som det pleier»:

– Trump har ikke i samme grad som tidligere folk rundt seg som ville fraråde ham det. Det er ekstremt farlig.

Man kan tolke dette på ulike måter, men for enkelte fremstår det som et Europa, som er sterkt svekket militært og økonomisk, leker med ilden i noe som i absolutt verste fall kunne føre til en krig på tre fronter:

1. Krig mot Russland
2. Konflikt med USA
3. Kampen mot de interne og importerte fiendene

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her!