Man kan nesten ikke tro det er sant. Når stortingssesongen tar slutt, forsvinner mange ansikter fra Løvebakken, noen med vemod, andre med en lettelse som grenser til eufori.

Og i år, mine venner, er det all grunn til å heise flagget og sprette champagnen for en avgang som vil prege norsk utenrikspolitikk i lang tid fremover: utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) tar ikke gjenvalg til Stortinget!

Dette er ikke bare en «nyhet», det er en befrielse!

Mens andre partiledere og veteraner som Jan Tore Sanner (kvalm), Marit Arnstad og Carl I. Hagen takker for seg – og vi anerkjenner det arbeidet Hagen har gjort – er det Espen Barth Eides exit som virkelig gir grunn til optimisme for Norges fremtid. Hvis han da velger å trekke seg også fra posten som utenriksminister. I teorien kan Støre peke be ham fortsette.

La oss være brutalt ærlige: Under Barth Eides ledelse har norsk utenrikspolitikk tidvis fremstått som en blanding av ideologisk blindhet og en krampaktig iver etter å tekkes de mest «woke» strømningene på den internasjonale venstresiden. Hans åpenbare Israel-fiendtlighet har vært en skamplett.

Vi har sett Norge stemme for FN-resolusjoner som demoniserer den eneste demokratiske staten i Midtøsten, samtidig som de unnlater å fordømme Hamas’ terror. Vi har sett sanksjoner mot israelske ministre, stikk i strid med våre viktigste alliertes syn, og en uforståelig iver etter å hylle ICC-aktorers politiske utspill mot Israels lederskap.

Barth Eides politikk har vært en pinlig oppvisning i hvordan man systematisk undergraver Norges forhold til viktige vestlige allierte og gir ammunisjon til dem som ønsker å sverte Israel. Det er en politikk som har virket mer drevet av en slags globalistisk moralsk posering enn av reelle norske interesser og norsk sikkerhet. Nå er det heldigvis slutt på den leken fra hans side.

Ja da, det er helt klart deilig at enkelte andre forsvinner også. Lan Marie Berg (MDG), som vel har bidratt nok til byråkrati, klimaekstremisme og total ansvarsløshet, forsvinner ut. Det samme gjør SV-profiler som Audun Lysbakken og Kari Elisabeth Kaski, noe som kanskje kan gi rom for en mer moderat stemme på venstresiden.

Men det er Espen Barth Eides exit som virkelig lyser opp horisonten. Det åpner muligheter for en mer balansert, realistisk og prinsipiell utenrikspolitikk. En politikk som igjen kan sette Norges interesser først, som kan stå skulder ved skulder med våre virkelige allierte, og som tør å se virkeligheten i Midtøsten for hva den er, uten skylapper og ideologisk tvangstrøye.

Farvel, Barth Eide. Du vil bli glemt. Det eneste du vil bli husket for, er din ryggrad som en reke, og baller som en pygméspissmus. Vi andre kan nå puste lettet ut og se frem mot en ny stortingsperiode med et lite håp om at Norges ryggrad kan gjenfinnes.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.