Her ser vi Frederik Andersen etter overfallet i København.

Først etter flere måneder kom sannheten endelig frem. Gruppen av 15–16 år gamle gutter som hadde lokket homofile menn i feller gjennom en falsk dating-app og deretter brutalt mishandlet dem, var av annen etnisk opprinnelse enn dansk.

Hvorfor tok det måneder før denne elementære sannheten ble presset ut av systemet? Fordi politiet, pressen og politikerne holder etnisitet skjult når det ikke passer inn i den foretrukne fortellingen.

Ekstrem vold møter symbolske dommer

Et av ofrene i Odense fikk hjerneblødning og måtte sys på flere steder i hodet etter å ha blitt slått med metallkøller, belte og softgun. Under overfallene ropte gjerningsmennene «pedofil», «homo» og «homse», men retten mente likevel ikke at det var snakk om hatkriminalitet.

Straffen? To av de mange deltakerne ble dømt til syv og åtte måneders fengsel, hvorav bare én måned måtte sones. Resten gikk fri.

Altså én – én! – måneds fengsel.

Det 57 år gamle offeret sliter fortsatt med kraftig hodepine flere ganger i uken som følge av hjernerystelsen. Livet hans er «satt på pause» av sykemeldinger, forteller han. Men etter en måned i fengsel går gjerningsmennene hans fritt omkring som ulver blant sauer.

Det samme mønsteret ser vi i saken til 27 år gamle Frederik, som ble overfalt på vei hjem fra Rødovre byfest. Gjerningsmennene etterlot ham med syv brukne ribbein og skadede ryggledd. Det tok Frederik 20 minutter å krype bort fra åstedet for å søke hjelp.

Politiets etterforskning? Så dårlig at de ikke engang ville hente tilbake offerets stjålne mobiltelefon, selv om Frederik selv hadde sporet den. «Det kan du gjøre selv», var svaret fra politiet.

Tabuet som koster liv

Når voldskriminalitet begås av personer med innvandrerbakgrunn, blir det enten ikke nevnt i det hele tatt eller først avslørt etter flere ukers press. Samtidig viser statistikken at 44 prosent av de innsatte i danske fengsler har innvandrerbakgrunn – et tall som taler for seg selv.

Dette systemiske hykleriet får konsekvenser. Når vi ikke tør å snakke om sammenhengen mellom innvandring og voldskriminalitet, kan vi heller ikke løse problemet. I stedet får vi justisdepartementets sirkusforestilling og tomme løfter om innstrammingstiltak som ikke går til kjernen av problemet.

Sosialdemokratisk symbolteater

Sosialdemokratene har lovet å doble straffen for grov vold. I praksis betyr det at voldsforbrytere vil få to måneders fengsel i stedet for én måned. Dét skal nok bli bra.

Justisminister Peter Hummelgaard har allerede innrømmet at det blir vanskelig å oppfylle løftet på grunn av mangel på fengselsplasser. De siste fire årene er det kun opprettet 13 nye fengselsplasser til et eksplosivt økende antall kriminelle, særlig fra MENAPT-landene (Midtøsten, Nord-Afrika, Pakistan, Tyrkia).

Men hvorfor ikke flere deportasjoner i stedet? Tanken ser slett ikke ut til å ha falt Hummelgaard inn. Det er lettere å bygge flere fengsler og la danske skattebetalere betale for å huse kriminelle utlendinger enn å kaste dem ut av landet.

Politisk mot

Som Dansk Folkepartis (DF) innvandringspolitiske talsmann sa da jeg snakket med ham i podkasten min, har DF vist vei og lansert forslaget «Dansk Fortid, Fansk fremtid». Dette forslaget går rett til sakens kjerne.

Partiet foreslår en gjennomgang av alle statsborgerskap som er tildelt de siste 20 årene, hjemsendelse av kriminelle utlendinger og lukkede sentre for dømte utlendinger inntil de er utvist.

Partiet ønsker også å stoppe islamiseringen ved å forby islamsk praksis som strider mot danske verdier. «Vi vil ikke bare stoppe islamiseringen – vi vil rulle den tilbake,» sier Mikkel Bjørn.

Sannheten først

Vi kan ikke løse problemer vi ikke tør å sette navn på. Hver gang politiet skjuler etnisitet, hver gang pressen ikke forteller hele sannheten, og hver gang politikerne nøyer seg med symbolpolitikk, blir flere dansker ofre for vold som de kunne ha vært spart for.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»! Du kan også kjøpe den som e-bok.