FrP-leder Sylvi Listhaug og Høyre-leder Erna Solberg før en debatt på NRK den 27. mai 2025. Foto: Jonas Been Henriksen / NTB

Høyre panikkstartet valgkampen onsdag med løfter om skattelettelser for folket og næringslivet i 50-milliardersklassen. Absolutt alt handlet om økonomi. Ikke ett ord ble sagt om «det grønne skiftet».

Langt de fleste selvstendig tenkende nordmenn har for lengst forstått at det politiske svaret på en konstruert klimakrise, fremskaffet av EU, FN, WEF og WTO og en hel hurv villedede klimaskrullinger verden over, har vært en kjempeboble av en gedigen bløff.

Motivene har vært høyst vikarierende, men et viktig stikkord er totalitarisme: økonomisk hegemoni gjennom en fingert grønn omveltning, styrt av overnasjonale maktsentra (nevnt over). Virkemidlene for å late som man prøver å nå fullstendig imaginære eventyrmål, har i meget stor grad virket ødeleggende på land og folk flest, i Norge som i Vesten for øvrig, sett med nasjonalstatenes øyne.

På besøk i realitetenes verden

Dette har i dag store deler av befolkningen forstått. Men ikke det store flertallet av politikerne på Stortinget. Først nå ble det stille om «det grønne skiftet». For nå er det valg, og man bør helst stå, og ikke stryke, som det heter i den reelle verden – den politikerne besøker en gang hvert fjerde år.

Samtidig har FNs og EUs politiske makt styrket seg på bekostning av nasjonalstatene. I deres perspektiv er det knapt noen naturressurs eller statlig egenart som kan anses som eid av et land eller en nasjonalstat lenger.

Bare se på hvordan Norge ga fra seg styringen over energipolitikken og råderetten over vannkraften. Mer vil følge, og forklaringen har i bunnen alltid vært den samme: hensynet til «det grønne skiftet». Vi må være med på det. Paris-avtalen og «det grønne skiftet» krever det! osv…

Grønt skifte – ikke bærekraftig

Til og med Høyre, som egentlig aldri har brydd seg om annet enn økonomi, og helst sin egen klasses lommebok, har tilsynelatende vært ivrig med på kjøret, og likeledes FrP, som faktisk var med på å overgi vannkraften til EU i 2018.

Men nå er det slutt, for nå er det valg. Under Høyres lansering av valgløfter i går handlet alt, absolutt alt, om økonomi og skattelettelser. Ordet «bærekraftig» ble så vidt brukt, men bare om økonomi, og dermed sa partiets lederpanel (Solberg, Bru, Astrup) i realiteten at «det grønne skiftet» absolutt ikke kan regnes som bærekraftig på noe område der økonomi spiller en rolle. Og for Høyre er økonomi alt.

FrP kan vinne alt

Nå har Høyre en smule panikk for tiden, med målinger langt under 15 prosent, så løftet om skattefest på til sammen over 50 milliarder kroner kom i grevens tid. Like fullt, når det rent faktisk bare er skattepolitikken som skiller Høyre fra liksom-rivalen Ap, kan et slikt skatteløfte for privatpersoner, bedrifter og investorer ha sin effekt.

FrP har bare så vidt begynt valgkamp, men kommer garantert ikke til å nevne «det grønne skiftet» med ett ord. Det ville være det samme som å tape valget med vilje, og det i en posisjon partiet aldri tidligere har vært i: FrP kan faktisk vinne valget og få statsministeren og halve regjeringen, slik målingene ligger an i skrivende stund.

Ap vil helst holde kjeft

Jeg tviler på om Ap vil snakke veldig mye om «det grønne skiftet» i denne valgkampen, selv om deres ødeleggende og dønn uærlige politikk på området faktisk krever at katastrofen blir nevnt og ikke fullstendig fortiet. I så fall vil Ap få programforpliktet «støtte» fra partier som SV og Venstre, men ingen andre.

De to sistnevnte har sine sekteriske tilhengere, så for dem er ikke problemstillingen så farlig i valgsammenheng – de havner på fem–seks prosent uansett. For alle andre vil «det grønne skiftet» bli mer eller mindre visket fullstendig ut frem til valget. Det vil være ødeleggende for ethvert norsk politisk parti å komme trekkende med denne gedigne bløffen som den tenkende delen av befolkningen for lengst har avslørt.

Og – måtte gode krefter forby: Dersom det skulle være en liten flik av sannhet i dommedagsprofetiene om klimakrise og evig undergang, hva da? I så fall er ingen hjelp troverdig eller tilgjengelig, til det har fanatikere og økonomiske falskspillere ropt ULV, ULV så mange ganger at ingen lenger tror på dem. Ikke en gang om fanden selv skulle banke på døren med nyslipt, bloddryppende ljå, ville vi reagert.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.