Avisen Nationen, den som liksom skal representere bonden og bygda, har kastet seg inn i Pride-feiringen med full tyngde.

De er på desperat jakt etter «forbilder fra hele landet» som passer inn i den nye, politisk korrekte malen. Og denne gangen har de funnet Tatjana Kolpus.

En kvinne på 40, som nylig sto frem som skeiv, vokste opp med to mødre og er styreleder for en organisasjon for skeive samer. Javel. Det er jo hennes private liv, og det skal hun selvsagt få lov til.

Men når Nationen drar henne frem som et «forbilde» i forbindelse med Pride, da begynner varsellampene å blinke. Er dette journalistikk, eller er det et bestillingsverk fra en redaksjon som desperat forsøker å signalisere sin «woke-kompetanse»?

Man må jo spørre: Hvorfor dette krampaktige jaget etter akkurat denne typen forbilder? Er det ikke nok med folk som har bidratt til samfunnet gjennom hardt arbeid, intellektuelle bragder eller moralsk integritet, uavhengig av soveromsvaner eller familiekonsultasjoner?

Skal man nå måtte ha en spesiell seksuell legning eller en «spennende» familiekonstellasjon for å bli hyllet som et forbilde i mediene? Det virker som om enkelte medier har mistet all kontakt med hva folk flest faktisk ser på som forbilder.

Kolpus forteller om mobbing fordi hun ikke hadde en far. Selvsagt er mobbing galt, uansett grunn. Men at dette skal brukes som argument for å tvinge gjennom flagging med regnbueflagg på skoler og i kommuner – «Ja. Enkelt og greit,» sier hun – da er vi langt forbi sunn fornuft.

Regnbueflagget er blitt et politisk symbol for en agenda som strekker seg langt utover det mange av oss oppfatter som grunnleggende likestilling. Det handler ikke bare om «kjærlighet og mangfold», det handler om kjønnsideologi, surrogati og nedbrytning av tradisjonelle familieverdier.

Og Nationen? Avisen som en gang skulle være folkets røst i distriktene, kaster seg nå inn i dette tivoliet med regnbuefarget logo og jakten på «skeive samer» som forbilder. Hva tenker deres kjernevelgere, de som fortsatt tror på tradisjonelle verdier, på nasjonal identitet og på at en spade er en spade? At deres egen avis er blitt en talerør for den mest ekstreme delen av den liberale eliten.

Dette er ikke journalistikk som speiler samfunnet, det er journalistikk som forsøker å forme samfunnet i et bestemt bilde. Et bilde der identitetspolitikk og seksuell legning blir viktigere enn hardt arbeid og alminnelig anstendighet.

Og for oss som fortsatt tror på sunn fornuft, er det et ganske trist syn.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!