Erling Marthinsen 
Oljeprisene steg etter USAs beslutning om å bombe Iran, og investorene analyserte raskt marerittscenariet: at Iran stenger Hormuz-stredet.
Dette er verdens viktigste transportåre for energi. Oljeprisen kan da komme opp i et tresifret antall dollar per fat. Men allikevel er oljeprisen på vei ned igjen, som Document skrev om tidligere i dag.
En av årsakene kan være at USA har et hemmelig våpen i form av fracking, skriver Wall Street Journal.
Derfor kan en stengning av Hormuz-stredet ende opp som en Pyrrhos-seier
for Iran, som selv er en stor eksportør, og som sannsynligvis vil trekke USA enda lenger inn i konflikten på mer enn bare militære måter.
Uansett hva president Trump tenkte da han besluttet å bombe Irans kjernefysiske infrastruktur, ble den økonomiske beregningen lettere på grunn av den enorme veksten i USAs energiproduksjon. Det demper i stor grad smerten av en bredere konflikt for forbrukere og investorer.
USA har i dag en nettoeksport på rundt 2,5 fat per innbygger og er også verdens største selger av flytende naturgass (LNG). Teknologien er ikke ny, men forbedringene de siste 15 årene har vært betydelige.
Tidligere har USA vært nettoimportør av petroleumsprodukter, men dette har nå snudd.
Det andre ved fracking som gjør USA, og dermed også resten av verden, mer motstandsdyktig mot eventuelle tiltak Iran måtte iverksette for å stenge olje- og gassforsyningen, er den unike økonomien. Et gammelt ordtak blant råvarehandlere sier at «høye priser krever høye priser».
Skiferolje er dyrere enn å bore brønner i Midtøsten, men kan tas i bruk på måneder, ikke år. Produksjonen går dessuten raskt. Høye priser gjør fracking mer lønnsomt.
Mye opp og ned i petroleumsbransjen har skapt en viss ustabilitet, men bransjen har med tiden blitt mer konsentrert og disiplinert.
Oljeproduksjonen i USA økte med 4,2 millioner fat per dag mellom nedgangen i 2016 og slutten av 2019. Det er mer olje enn Iran produserer totalt og omtrent 80 prosent mer enn Irans totale eksport.
Selv om en rask reversering av den nylige nedgangen i aktiviteten i skiferfeltet kan dempe virkningen av konflikten i stredet, vil det ikke umiddelbart oppveie den. Som RBCs sjef for global råvarestrategi, Helima Croft, påpeker, trenger ikke Irans respons å være et «fullstendig stengning eller ingenting-scenario» for stredet.
Iran kan også angripe landanlegg i nabolandene. USA mener for eksempel at Iran sto bak skadene på et viktig saudisk prosesseringssenter i 2019. Iranske angrep mot arabiske oljeprodusenter vil trolig øke støtten til USA i området.
Derfor øker investorenes interesse for amerikanske olje- og gassletingsaksjer, og kursene på slike aksjer stiger betydelig.
Det er allerede priset inn i en god del uro. Den viktigste effekten disse selskapene har på aksjemarkedet, kan kanskje være å holde panikken i sjakk for økonomien generelt.
Document er en uredd og uavhengig avis som forteller deg sannheten. Abonner her.
