På utrolig kort tid har Svalbard blitt offer for politiske samfunns­eksperimenter som Norge og resten av Europa har gjennomgått siden 1980-tallet, og i økende fart etter Murens fall i 1989. Globalismen er politikk innrettet mot inter­nasjonalt «samarbeid», friere flyt av varer, økonomi, kulturer og mennesker, og over­nasjonale fremfor nasjonale prinsipper. Svalbard ble aldri med på denne karusellen. Der levde både nasjonale hensyn, den kalde krigens spenninger og gruve­industrien videre som om ingenting hadde skjedd i resten av verden.

Det kunne ikke vare: Etter 35 år med systematisk avindustrialisering av Fastlands-Norge, at vi har gitt bort selv­råde­rett til Kina, EU, FN og WHO, uthuling av vår homogene befolkning med masse­innvandring fra MENA-land, og ikke minst starten på vanvittige samfunns­eksperimenter rundt energi og samferdsel i klimaets navn, er tiden kommet til Svalbard. Det er bare det at Svalbard er en isolert øygruppe i det inter­nasjonale havet, og det finnes ikke «jukse­løsninger» eller kamuflasje som kan dekke over problemene som global-politikerne skaper. Derfor går det galt. Fort.

Denne uken gikk derfor Longyear­byen lokal­styre ut med en tverr­politisk og enstemmig felles uttalelse rettet mot stats­ministeren og regjeringen. Her insisteres det på at myndig­hetene må styrke norsk tilstede­værelse på Svalbard fordi lokal­styret ser en bekymrings­full og vedvarende trend: «Det norske familie­samfunnet er under press, og botiden blir stadig kortere». No shit, Sherlock? Jeg advarte allerede i 2021.

Globalismen og klima­hysteriet er dysfunksjonell politikk

I 35 år har Høyre og Arbeider­partiet insistert på å føre en globalistisk politikk som skader Norge og nordmenn til fordel for resten av verden. Over hele Europa har globalister kunnet gjøre hva de vil med egne samfunn, fordi de alltid kunne trikse med tallene, lyve med statistikken, dekke over problemene, snakke bort krisene og øse ut penger på kamuflasje, så ingen skal oppdage hvor alvorlige problemer globalismen faktisk skaper for vestlige demokratier. Og naturligvis trodde norske besserwisser-politikere at de kunne gjøre det samme med Svalbard. Why not? Alle skal med!

Nå melder NRK at norsk tilstede­værelse på Svalbard svekkes, og lokal­styret ber regjeringen gripe inn mot problemene, som eskalerer raskt. Det ingen i denne loopen er ser ut til å forstå (men som kinesiske politikere forstår), er at billig energi i overflod er nøkkelen til stabile, vellykkede og stadig rikere samfunn – som på Svalbard. I klimaets navn har fastlands­politikerne (i samarbeid med klima­hysteriske lokal­politikere) gått til angrep på Svalbards stabile, billige energi­forsyning, hvor kull­kraften ga arbeid­plasser, strøm og fjernvarme i overflod. Resultatet lar ikke vente på seg:

Problemene eskalerer raskt når man ikke kan kamuflere dem

Nå holdes Longyear­byen i live av langreist diesel. Diesel­generatorer durer døgnet rundt når de ikke eksploderer eller stoppes for stadig vedlikehold, og strøm­prisene har også eksplodert til fire kroner kilowatten eller så – som advart. Den politiker­skapte usikker­heten gjør at stadig færre nordmenn bor fast på Svalbard, og de som flytter dit, blir ikke lenge. Bare det siste året har Svalbard mistet 50 fastboende nordmenn, ifølge Svalbard­posten. Turister og eventyrere blir ikke lenge, og statistikken viser trenden: Gjennom­snittlig botid var på 4,6 år i 2016, nå har den sunket til 3,4 år.

Det er blitt dyrt å bo på Svalbard, og nå roper lokale krefter på økt barnetrygd, lavere bokostnader og strøm­kostnader, samt flere arbeids­plasser som tiltrekker seg nordmenn. Det skjer rett før gruve 7 stenges for godt den 30. juni, for å redde været i fremtiden (og norske politikeres selvpåførte klimamål), og da forsvinner ytterligere 60 helårlige industri­arbeids­plasser. Hver tredje arbeids­taker i Longyear­byen jobber allerede i turist­næringen, men der er ikke lønningene høye nok til å lokke til seg nordmenn, så nå går det den gale veien. De så det ikke komme, fordi de systematisk ignorerte alle varslere og advarsler. Men dét er ikke det mest paradoksale i denne saken:

Tverrpolitisk frykt for at Svalbard ikke forblir norsk nok

Rekken av gale og sprø beslutninger øker innvandringen og antallet fremmede fra nåværende 40 prosent ikke-nordmenn, og dette bekymrer. De fleste leserne har allerede fått seg en god latter nå, for paradoksene her er gigantiske: Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum kommer plutselig ut av skapet som vaskekte nasjonalist og mener overfor NRK at det er viktig å bevare dette lille stykket Norge så norsk som mulig:

– Svalbard er norsk, det er det ingen tvil om. Det er utrolig viktig at det fortsatt er et norsk samfunn der, at det er norsk som er hoved­språket, og at majoritets­befolkningen er fra Norge. Derfor må vi bruke enda flere tiltak for å få ned kostnadene for å bo der.

Når hørte du sist en norsk rikspolitiker si det samme om Fastlands-Norge (uten å bli sosialt myrdet av media)? Også Røre-Støre er bekymret for norskheten og det norsk­kulturelle på Svalbard. Stats­ministeren åpner for nye grep når NRK spør: «Utfordrer vi norsk suverenitet dersom vi ikke klarer å opprettholde en stabil norsk bosetning?» Tygg litt på den, kjære lesere, for når var NRK sist bekymret for dette i Fastlands-Norge? Hvor blir det av ropet om «stabil norsk bosetning» fra Nordkapp til Lindesnes? Hvorfor er det ikke viktig for Fastlands-Norge? Svaret fra Støre er også en perle av komprimert bullshit:

– Jeg tror vi må innse at botids­mønsteret kan endre seg når gruve­arbeidet og kull­virksom­heten nå fases ut. Det blir litt andre livsvilkår. Da må vi tenke på nye måter og legge grunnlaget for at folk kan trives, at de kan bo og ha gode velferds­tjenester der de bor.

Støre har skapt problemene, men Støre skal redde Mini-Norge

Det faller aldri NRK inn å påpeke at det var lett å unngå alle problemene som nå rammer Svalbard med turbofart. Det skulle aldri skjedd. Og problemene er skapt av nøyaktig de samme globalist-politikerne som plutselig er bekymret over at Svalbard ikke er norsk nok. I stedet får EUs stattholder, Støre, anbefale den samme kamuflasjen som har skjult de systemiske politiske problemene Arbeider­partiet har skapt i Fastlands-Norge gjennom 35 år, og han kaller det «nye ideer»:

Flere statlige arbeids­plasser i Longyear­byen. Reiseliv, utdannelse og forskning blir veldig viktig å satse på også fremover og bla-bla-bla. Og naturligvis det evige og udefinerte håpet om at «det kommer nye muligheter på Svalbard». Men hadde det vært så enkelt, kunne han konkretisert det. Det var nettopp dette globalistene lovet industri­arbeiderne i hele Europa gjennom 1990-tallets avindustrialisering. Det skulle komme «nye og bedre jobber». Men de kom aldri, heller ikke da norske hjørne­steins­bedrifter i fleng ble lagt ned. I stedet overtok NAV-kontorene som største «syssel­setter», samt horder av fremmed­kulturelle analfabeter til velferds­samfunnet – og her er vi i dag.

Et lite øysamfunn avslører globalistenes ødeleggende samfunns­eksperimenter

Norske politikere insisterer på at Svalbard er viktig for Norges sikkerhets­politiske situasjon, og den nye nasjonale sikkerhets­strategien fordrer et levende lokal­samfunn i Longyear­byen som også er avgjørende for beredskapen i Norge. Noe annet kan svekke norsk suverenitet. Da bør de fleste spørre seg: Hvorfor gjelder ikke det samme for Fastlands-Norge?

Landet vårt blir systematisk avviklet, infiltrert og under­gravet av fremmede makter, mennesker, kulturer og religioner, og både Høyre og Arbeider­partiet elsker det, ønsker det, har gått inn for det og tvunget det igjennom, uten noensinne å kunne vise til et flertall for det i befolkningen. Her på fastlandet har alle alternativer til globalist-politikken blitt regnet som hatefull, rasistisk, nasjonalistisk og isolerende – men på Svalbard i 2025 er plutselig nasjonale hensyn viktig og nødvendig? Få hodet rundt det politiske D-momentet!

Sannheten er at Svalbard er en prøvekanin, et politisk laboratorium hvor man nå innfører samfunns­eksperimenter med globalisme, klima­politikk og bære­krafts­mål på et samfunn som har vært isolert fra galskapen frem til 2015. Og siden øya ligger isolert, går det ikke an å jukse med resultatene og skjule problemene med nødløsninger som over­føringer av strøm, penger, makt og midler. Her slår problemene med dårlig og dysfunksjonell politikk umiddelbart ut, og ingen løsninger finnes.

Det eneste Støre kommer på av løsninger, er å innføre god gammeldags nasjonal­konservativ politikk og beskytte de nasjonale interessene, befolkingen og kulturen på Svalbard. Altså det stikk motsatte av det han og Erna ønsker for Fastlands-Norge. Det kan ikke bli mer avslørende.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.