De to kristne kameratene Emanuel Aarseth (15) og Simon Tobias Olsen (15) oppdaget plutselig at pride-flagget var heist i skolegården. De to elevene ved Vassenden skule i Sunnfjord mener det er feil at en skole skal flagge for en politisk og ideologisk bevegelse, så de valgte å boikotte skolen så lenge flagget vaier. Det får de ført ugyldig fravær for.

Klaget først til rektor

Det var mandag denne uken at de to 10.-klassingene oppdaget at pride-flagget vaiet i skolegården, og at skolen skrev på Facebook at de var stolt over å heise det for første gang. Emanuel Aarseth og Simon Tobias Olsen reagerte så kraftig at de sendte hver sin klage til rektor.

I klagen til rektor krevde Aarseth at pride-flagget skal tas ned, og han skriver:

«Eg veit kva pride og organisasjonen FRI står for: Kjønnsforvirring og seksuell forvirring. At vaksne skal prakke dette på oss barn og unge syns eg er dårlig gjort», refererer avisen Dagen.

Deretter viser unggutten til opplæringsloven og paragraf 12.2 og retten til et trygt og godt skolemiljø som fremmer inkludering og trivsel.

Føler seg ekskludert av pride-flagget

«Pride-flagget gjer at eg ikkje føler meg inkludert på skulen min, og [at] eg mistrivast.»

Han peker også på paragraf 12.3 om nulltoleranse for diskriminering.

«Om skulen lar pride-flagget henge, bryt skulen denne paragrafen ovanfor mi kristne tru», skriver 15-åringen.

Så viser han til aktivitetsplikten i paragraf 12.4, som pålegger skolen å undersøke og gripe inn hvis det mistenkes eller blir meldt inn brudd på de to foregående paragrafene.

«Og kva er problemet, jo, det er at pride-flagget henger oppe på skulen. Og kva er løsningen, jo, det er at skulen tar ned pride-flagget!», står det i e-posten som Dagen har fått tilgang på.

Guttene boikottet skolen

15-åringen opplyste også om at han ikke ville komme på skolen resten av uka om ikke flagget ble tatt ned.

– Vi fikk svar tilbake om at pride-flagget er inkluderende, men det er det jo ikke når vi føler oss ekskludert, sier Aarseth.

De to skoleelevene har også skrevet et leserinnlegg om saken som er publisert i lokalavisen Firda, og i Dagen. Der har de skrevet om hvorfor de har valgt å boikotte de siste skoledagene:

Fordi Vassenden skule heiste pride-flagget, noko som ikkje er ei nøytral handling. Det som for somme er eit symbol på inkludering, opplever vi – og mange andre – som ekskluderande.
Som kristne og konservative elevar føler vi oss oversett og trakka på i ein skule som skal vere for alle. Vi meiner det er feil at ein offentleg skule – som skal vere livssynsnøytral, men likevel fremme kristne verdiar, flaggar for ei bestemt politisk og ideologisk rørsle.
Pride handlar ikkje berre om respekt for homofile og transpersonar. Det handlar også om kjønnsideologi, aktivisme og verdistandpunkt som mange av oss ikkje deler. Då er det urettferdig at nett dette flagget skal hengje på skulebygget, utan at vi får seie imot utan å bli stempla som «trongsynte» eller «hatefulle».
Vi blir fortalt at pride-flagget skal skape inkludering. Men kvifor føler vi oss då ekskluderte? Det norske flagget – som samlar oss alle – vert nesten aldri brukt på skulen, medan pride-flagget får ein heil månad.
Det handlar ikkje om hat eller forakt – vi meiner berre at ein offentleg skule ikkje skal ta stilling i slike spørsmål. Barn og unge treng tryggleik, ikkje ideologisk press og direkte tvang til deltaking.

Norsk skole ble bygd på kristne verdier

Videre skriver de også:

Vi veit godt at den norske skulen i si tid blei bygd på kristne verdiar – skular blei starta for at barn skulle lære å lese i Bibelen. I dag ser vi ein skule som ikkje lenger respekterer desse røtene, men tvert imot marginaliserer dei som held på dei.
Vi er stolte av å vere norske, men det blir stadig vanskelegare når vi ser at tradisjonar, tru og ytringsfridom vert sett til side for aktivisme og symbolske handlingar, mens det norske flagg støvar ned i ein skuff.

Skriver elevene, som oppfordrer alle skoler og politikere til å få tilbake en skole som er nøytral, trygg og samlende.

I sitt svar til elevene understreker rektor Anne-Cecilie Kapstad at heising av pride-flagget er i tråd med de grunnleggende verdiene den norske skolen er bygd på, og viser til en kronikk publisert på Utdanningsdirektoratets hjemmeside. Der heter det blant annet at: «Dersom noen nå er usikre på om pride har en plass i skolen, ønsker vi som fagdirektorat å fjerne all tvil om dette. Skolen i Norge er ikke verdinøytral. Dagens verdigrunnlag har vokst frem over mange år, og det er tydelig forankret i lov og læreplaner.»

Rektor fører ugyldig fravær

«Eg håpar at du vel å kome på skulen dei siste dagane sjølv om pride-flagget heng oppe. Om du vel å boikotte skulen synes eg det er trasig, for eg ønsker eit fellesskap som er ope og inkluderande for absolutt alle menneske», skriver Kapstad, ifølge Dagens omtale. Rektor konkluderer med at hun ved en slik boikott må sette ugyldig fravær.

De to guttene tar altså ugyldig fravær denne uka, til tross for at det kan medføre nedsatt ordenskarakter.

Rektor Kapstad bekreftet for avisen at skolen vil bruke regnbueflagget denne uka, men henviste til kommunalsjef for skole i Sunnfjord kommune, Åge Ansgar Stafsnes, for ytterligere uttalelser. Stafsnes sier han ikke kan kommentere detaljer i klager på paragraf 12 i opplæringsloven.

– Men dette handler om pride og inkludering, respekt og likestilling. Den nye opplæringsloven stadfester også at verdiformidling som for noen kan oppleves som krenkende, ikke er det hvis det er en del av skolens mandat, sier kommunalsjefen til Dagen.

Han viser til at skolen skal være likeverdig for alle elevene, og mener at skolen har et samfunnsmandat som enkelte grupper ikke nødvendigvis er enig i. Han peker på blant annet skolegudstjeneste, som det er mulig å søke fritak fra.

– Spørsmålet blir da om pride-flagging er en handling eller en markering. Forkynnelse eller en handling som for eksempel å gå i pride-tog bør det være mulighet til å søke fritak fra. Selv om det er en handling å heise pride-flagg, er dette for skolen mest en markering, sier Stafsnes.

Elevene Emanuel og Simon har tenkt å klage skolens håndtering til statsforvalteren, på vegne av kommende elever, siden de er avsluttende elever ved denne skolen.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe e-boken her.