Det går en rød tråd gjennom norsk klimapolitikk: Man setter seg mål man vet man ikke kan nå – og så tvinger man igjennom upopulære tiltak for å late som man prøver.

Nå har Riksrevisjonen gjort det ingen politikere våger: De har gjennomgått klimaarbeidet i jordbruket. Konklusjonen er like brutal som den er oppklarende. Alt hviler på luft og halvsannheter. Regjeringen – både den nåværende og den forrige – har basert politikken på tiltak som ikke finnes og resultater som aldri vil komme.

Målet er kutt på fem millioner tonn innen 2030. Riksrevisjonen slår fast at vi i beste fall kutter 0,7 millioner tonn. Det er 15 prosent. Resten er ren fantasi.

– Det er ingen tegn til at det vil være mulig å oppnå vesentlige utslippskutt fra jordbruket innen 2030, skriver Riksrevisjonen i sin rapport Dokument 3:13.

Likevel sitter politikerne og later som om alt går etter planen. Dette er politisk selvbedrag til en enorm kostnad for forbrukere, bønder og til syvende og sist skattebetalende nordmenn.

Et av hovedtiltakene for å pynte på klimaregnskapet er fôrtilsetningen Bovaer – kjent som en «metanhemmer» for kyr. Selv om heiagjengen i Bondelaget og Tine presser på for å innføre det med den største selvfølgelighet, finnes det ingen langtidsstudier. Ingen vet egentlig hva det gjør med kua, melka, kalven eller kroppen. Men det dyttes likevel igjennom.

Likevel ønsker staten å tvinge det inn i fôret til kyrne.

Hvorfor?

Fordi de trenger et regnestykke som går opp. Ikke i praksis, men på papiret.

– De mest ambisiøse klimatiltakene er fortsatt på forskningsstadiet og vil uansett komme for sent til å monne i 2030, slår Riksrevisjonen fast i rapporten.

Bovaer er i dag kun tilgjengelig fra én leverandør. Riksrevisjonen slår fast at staten er i ferd med å bygge opp et klimamonopol – med én leverandør, og milliarder av fellesskapets penger i ryggen. Dét affiserer ikke regjeringen. Fiktive klimakutt går foran.

Dette handler ikke om klima. Det handler om kontroll, om EU, om å tilfredsstille byråkratiets krav for enhver pris – også om prisen er norske bønder, norske kyr og norske barn på gården.

SLAKTER: Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen slakter klimapolitikken i landbruket, og viser at av fem millioner tonn som skal kuttes, vil vi kun klare 0,7 millioner tonn.

Og hvor er kost-nytte-analysen? Hvor er diskusjonen om at Norge har 200.000 kyr – mens India har flere hundre millioner? Hvorfor snakker ingen om at metan inngår i en naturlig syklus, og at norske kyr beiter på gress som binder karbon?

Fordi det er en del av regnestykket norske klimabyråkrater ikke vil ha inn. De vil ikke regne med skogen, beitet eller naturens egen balanse. Det passer ikke inn. Hele regnestykket er rigget for å skape mest mulig inngripen i folks hverdag.

Regjeringen later som om dette er basert på vitenskap. I realiteten er det ideologi. Det er klimamodellens tyranni. Og når det ikke fungerer, legger man skylden på bøndene.

Men det stopper ikke der. Riksrevisjonen dokumenterer også at hele klimaavtalen mellom staten og jordbruket ble inngått uten at man tok høyde for effekten av gamle myr-omdisponeringer. Det betyr i praksis at utslippene som nå «regnes inn», er skader som ble gjort for flere tiår siden. Og det brukes som argument for at bøndene i dag må tvinges til å ta regninga.

Dette er juks.
Dette er grønn svindel med statsstøtte.

Vi trenger ikke flere klimatall. Vi trenger ærlighet. Vi trenger politikere som ikke dikter opp regnestykker for å rettferdiggjøre tvang, monopol og symbolpolitikk. Bøndene skal ikke være forsøkskaniner for en urban drøm om klimaregnskap i balanse.

I Norge er det bare Document og våre lesere som faktisk bryr seg om hva som skjer. I mellomtiden sprer resten av pressen med glede rene fabler – rett fra PR-selskapene til de store aktørene.

Er det rart ingen tør å trekke i nødbremsen?

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!