Demonstranter konfronterer politiet på motorvei 101 i nærheten av Metropolitan Detention Center i sentrum av Los Angeles den 8. juni 2025. Foto: Jae C. Hong / AP / NTB.

Når har et land havnet i borgerkrig? Svar: Når staten forsøker å opprettholde lov og orden, mens opprørere bruker alle midler, inkludert vold, for å undergrave statsmaktens autoritet. Med andre ord en situasjon der landets fremtid ikke avgjøres av politikk i gammel forstand, eller hvordan innbyggerne stemmer i valg, men av det de gamle kommunistene kalte «maktbalansen»: Hvor sterke er tilhengerne av demokrati og kapitalisme, og hvor sterke er tilhengerne av et sovjetisk system? Til syvende og sist handler det om makt i den mest håndfaste forstand.

Slik sett har USA lenge vært involvert i en intern krig, der utfallet vil bli avgjort av maktbalansen og ikke av noen demokratisk prosess. Donald Trump vant valget 5. november, men hans motstandere nekter å akseptere utfallet og anser Trump som en illegitim president hvis regjering de har all rett til å sabotere.

Dette er ikke noe nytt. Før valget i november forsøkte Demokratene å beholde makten ved å sette Trump i fengsel for resten av livet. Det var snakk om 130 års innesperring for oppdiktede anklager. Få – med unntak av de danske statsbetalte mediene – kunne være i tvil om at det var et misbruk av statens institusjoner for å kvitte seg med en «sten i skoen», som mafiabosser liker å si når de beordrer mord på irriterende rivaler.

Trump ble da også forsøkt myrdet flere ganger, og det finnes fortsatt bander som prøver å ta livet av ham. Ikke at dette gjør noe særlig inntrykk på danske medier, som ikke kan vente med å få ham ryddet av veien.

Som reaksjon på Trump-administrasjonens bestrebelser for å arrestere og fjerne ulovlige innvandrere – og da særlig kartellmedlemmer som har gjort seg skyldige i drap, voldtekt av barn, narkotikasmugling og handel med kvinner – har det Demokratiske partiet mobilisert pøbelen til å gjøre opprør, brenne biler, angripe politiet og plyndre butikker. Mange av gjerningsmennene er profesjonelle stormtropper betalt av de meksikanske narkotikakartellene eller av de kinesiske kommunistene, som vil bruke ethvert middel til å undergrave USA.

Californias demokratiske regjering stiller seg på pøbelens side og har forbudt delstatspolitiet å bistå de føderale myndighetene når agenter derfra forsøker å pågripe gjengmedlemmer. Trump har svart med å ta kommandoen over delstatens nasjonalgarde som et forsvar mot kaoset. Det er Trumps grunnlovsfestede rett, og flere tidligere presidenter har gjort det samme, men nå sier Californias demokratiske guvernør Gavin Newsom at det er grunnlovsstridig. Trump har på sin side truet med å sette inn marineinfanteri for å knuse opprøret.

De føderale myndighetene sitter imidlertid med flere kort på hånden. I tillegg til å ta kontroll over den lokale nasjonalgarden, har de konstitusjonell myndighet til å mobilisere føderale tropper til å nedkjempe opprørere, slik president Eisenhower gjorde i 1958 da han satte inn hæren i Arkansas, der guvernøren nektet å rette seg etter høyesteretts forbud mot raseskille i skolen.

Det er tydelig at ingen av de stridende hærene er rede til å deeskalere. De Demokratiske lederne ser fortsatt ut til å tro at de kan vinne befolkningen over på sin side ved å slippe løs bøllene sine og kalle motstanderne fascister og nazister. De er overbevist om at det er god politikk å oppildne gatemobben til flere uroligheter. Og det selv om meningsmålinger tyder på at høyst 30 prosent av amerikanerne ønsker borgerkrig.

Men hva annet har Demokratene å tilby? Partiet har ingen sammenhengende politikk og ingen plan for utviklingen av det amerikanske samfunnet. Ut av dette intet er Demokratene blitt forkjempere for ren nihilisme, som de tror er veien til deres evige makt.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!