John Martin Johansen 
Man husker ham som Tyrkias «okse fra Bosporus», en målmaskin utenom det vanlige, landets toppscorer gjennom tidene, mannen bak det raskeste VM-målet noensinne.
Hakan Şükür var et fotballikon, en helt på banen, beundret av millioner. Men historien om Şükür er også en dyp tragedie, et mareritt om hvordan en stjerne kan falle fra tinden og miste alt: land, karriere, formue, frihet, ved å knytte seg til en bevegelse som opererer i skyggene. Og hans skjebne bør være en blinkende varsellampe for oss her i Norge, hvor den samme bevegelsen, som kaller seg Den Norske Hizmetbevegelsen, tilsynelatende utvider sitt nettverk uforstyrret.
Şükürs dramatiske fall er uløselig knyttet til hans nære bånd til Gülen-bevegelsen, eller Hizmet-bevegelsen, som den presenterer seg som blant annet i Norge. De kaller seg moderate muslimer, og alle som kommer til Norge og søker asyl med begrunnelse i at de tilhører Gülen-bevegelsen, får stort sett innvilget opphold umiddelbart.
Etter fotballkarrieren gikk Şükür inn i politikken, valgt inn i parlamentet for Erdoğans parti, men hans lojalitet lå først og fremst hos Fethullah Gülen, bevegelsens leder i eksil. Da bruddet kom mellom Erdoğan og Gülen, og Gülen-bevegelsen ble stemplet som en terrororganisasjon (FETÖ) av tyrkiske myndigheter, var Şükür fanget i kryssilden. Han anklages for terrorvirksomhet, hans eiendeler i Tyrkia er konfiskert, og han lever nå i eksil, angivelig i USA, hvor han ifølge rapporter har livnært seg som blant annet Uber-sjåfør og kafeeier mens han kjemper for permanent opphold.
En brutal kontrast til livet som feiret idrettsstjerne.
Den tyrkiske staten anser Hizmet/Gülen-bevegelsen som en alvorlig trussel mot nasjonal sikkerhet, en parallellstat som forsøkte å styrte regjeringen under kuppforsøket i 2016. De anklager bevegelsen for infiltrasjon av statsapparatet, for å ha en skjult agenda bak fasaden av veldedighet, utdanning og dialog. Og det er her Norge kommer inn i bildet.
Den Norske Hizmetbevegelsen – hizmet. De presenterer seg som en fredelig, menneskesentrert bevegelse som fremmer dialog, toleranse og bidrar positivt til samfunnet. De arrangerer kulturaftener, interreligiøse samlinger og, ja, Ramadan-fester. Og hvem inviterer de? Jo, de inviterer norske politikere, næringslivstopper, samfunnstopper. De knytter kontakter, bygger broer, presenterer et vennlig ansikt.
Men for dem av oss som ser med skepsis på denne aktiviteten, som kjenner til bevegelsens bakgrunn og anklagene mot den i Tyrkia, ja, for oss er dette mer enn bare hyggelige sammenkomster. Det er et systematisk og målrettet arbeid for å skaffe seg innflytelse i det norske samfunnet. Å invitere dem som sitter med makt og posisjoner, det er en strategisk investering. Det handler om tilgang, om tillit, om gradvis aksept i etablerte kretser.
Og dette er bekymringsfullt.
Når en bevegelse som i et annet land anklages for å være en stat-i-staten, med en skjult, politisk-religiøs agenda, etablerer seg og bygger nettverk her i Norge, da må vi tørre å spørre:
Hva er det langsiktige målet? Er det en uskyldig form for kulturell utveksling, eller er det et ledd i en større strategi for å påvirke norsk samfunnsliv i en bestemt retning?
For dem av oss som ser med bekymring på en snikende islamisering av Norge, på hvordan visse krefter ønsker å endre våre vestlige, demokratiske verdier, ja, for oss er Hizmet-bevegelsens stadig utrettelige nettverksbygging et tydelig signal om at kampen om samfunnets fremtid pågår, rett foran nesen på våre politikere og næringslivstopper.
Hakan Şükürs skjebne er et tragisk eksempel på prisen man kan betale for å alliere seg med slike bevegelser.
Og Den Norske Hizmetbevegelsens aktivitet i Norge, deres invitasjoner til eliten, deres arbeid for å fremstille seg som en uskyldig, filantropisk organisasjon – dette er noe vi må følge med på, med et kritisk blikk, for å sikre at Norge forblir Norge.
Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.
Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!
