Slovakias statsminister Robert Fico er ikke interessert i å ofre sitt land for Ukraina.

Derfor anses han nå som nesten verre en den forhatte statsministeren i Ungarn, Viktor Orbán.

Fico skal delta i russernes markering av frigjøringsdagen, og dette anses som upassende, ifølge en artikkel av gjesteskribentene Miroslav Nemčok og Pål Røren, begge to statsvitere, i Aftenposten.

På en dag der Kreml prøver å vise at landet ikke er isolert og at Vesten er splittet, stiller en statsminister fra et EU-land opp og legitimerer denne fremstillingen.

Dette gjør Slovakia, ikke Ungarn, til det svakeste leddet i EUs utenrikspolitikk.

Orbán beskrives som «Putins nærmeste allierte». Men nå er Fico i sentrum.

Ficos reise vil gjøre stor skade på EUs utenrikspolitikk.

Vel, dette har vel EU klart selv? Samtidig er det interessant at EUs politikere ikke virker å bry seg så mye om drapsforsøket på Fico.

Fico stiller opp i Moskva den dagen Russland forsøker å bruke seieren i andre verdenskrig til å rettferdiggjøre et brutalt angrep på et naboland.

Man kan vel forstå at Russland markerer sin frigjøringsdag, uavhengig av angrepet på Ukraina? Norge feiret jo sin frigjøringsdag i går, uten å blande inn bombingen av Libya?

Det som den gang het Sovjetunionen mistet minst 20 millioner av sine borgere. Skal de forbys å feire dagen da utslettelsen tok slutt?

For ordens skyld: Den russiske invasjonen av Tyskland var absolutt ikke særlig menneskelig. Dette er godt beskrevet av Anthony Beevor i boken Berlin: The Downfall 1945. Dette er en bok man ikke bør lese hvis man er sentimental.

Vår sentimentale tidsalder – i lys av Nietzsches «siste menneske»

Fico er stadig mindre populær, skriver Aftenposten. Så henviser de til EU-regler.

Under hans tidligere regjering fra 2012 til 2016 ble det avdekket misbruk av EU-midler. Pengene skulle bli investert i reiselivsnæringen, men endte i stedet opp i bygging private ferieboliger. Nye granskninger er i gang. Det ligger derfor an til en konflikt mellom Fico og EU.

Hovedproblemet er dog at Fico ikke ønsker en krig mot Russland. Nå advares han av EUs utenrikssjef Kaja Kallas.

Deltagelse i 9. mai-paraden vil bli tatt på alvor. Men EU har en lang historie med å advare og la være å reagere. Hvis det samme skjer nå, sender man et farlig signal:

Det er mulig for en statsleder å spille på feil lag. Uten reelle konsekvenser.

Hvem bestemmer hvilkert lag man skal spille på?

Sentral-Europa er i ferd med å rasere hele EU-konseptet, hvor land som Tyskland og Frankrike nærmer seg avgrunnen. Med Italias statsminister Giorgia Meloni som alliert, så er dette en mulig kommende krise fra Brussel.

Hvis svaret er ja, åpner man for at ledere som Viktor Orban, Andrej Babis, Giorgia Meloni eller andre EU-kritiske populister kan gjøre det samme hvis de møter kritikk på hjemmebane.

Hvis svaret er nei, må det vises i handlinger. Fico har valgt side. Nå er det opp til EU og Europa velge sin.

Forfatterne antar altså at EU og Europa er som et ektepar. Men slik oppfattes det ikke, hverken i Norge, Romania, Slovakia eller Ungarn.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.