Til tross for at avisen mottar en betydelig sum i pressestøtte, fortsetter Klassekampen å slite med økonomien, og leverer et negativt driftsresultat for tredje år på rad.

Avisens ferske regnskapstall for 2024 reiser spørsmål ved effektiviteten av den offentlige støtten.

I 2024 fikk Klassekampen hele 45 millioner kroner i pressestøtte. Til tross for denne massive offentlige pengestøtten endte avisens driftsresultat på negative 581.439 kroner. Selv om dette er en forbedring fra underskuddene på 2,5 millioner i 2023 og 3,9 millioner i 2022, er det fortsatt snakk om en virksomhet som ikke klarer å gå i pluss på driften alene, skriver Journalisten.

Klassekampens totale omsetning i fjor, inkludert pressestøtten, var 256 millioner kroner.

Til sammenligning viser foreløpige tall for andre aviser at Morgenbladet, som også mottar pressestøtte, men i langt mindre omfang enn Klassekampen, økte sine inntekter og leverte et driftsresultat på 13,6 millioner kroner i pluss.

Vårt Land, en annen avis som mottar pressestøtte, oppnådde et driftsresultat på knappe 2,8 millioner kroner i pluss. Dagsavisen, som også mottar pressestøtte, hadde et betydelig større driftsunderskudd – rundt 11 millioner kroner.

Administrerende direktør i Klassekampen, Harald Fougner, uttaler at de lever godt med et såpass lite underskudd, spesielt med tanke på investeringer i digital utvikling. Han fremhever vekst i opplaget, spesielt digitalt.

Spørsmålet mange stiller seg, er hvorfor en avis som mottar titalls millioner i offentlig støtte hvert år, fortsatt ikke klarer å levere et positivt driftsresultat. Hvor mye penger fra skattebetalerne skal pumpes inn i en avis som ikke klarer å stå på egne bein?

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!