USAs norskættede forsvarsminister Pete Hegseth har fått en ny tatovering som spesielt i arabiske kretser har vakt oppmerksomhet.
På høyre arm bærer Hegseth en eldre tatovering hvor det står «Deus Vult» – hvilket er latin og betyr «Gud vil det». Det var kampropet under første korstog i 1095. Denne tatoveringen har fått selskap.
Kristne ridderes samlingsrop
I sin bok American Crusade refererer Hegseth til Deus Vult som «de kristne riddernes samlingsrop da de marsjerte til Jerusalem»; det var en oppfordring til «Kristi tilhengere om å gripe til sverd for å forsvare sin tro, sine familier og sin frihet». Han avslutter boken med ordene:
– Vi sees på slagmarken. Sammen, med Guds hjelp, skal vi redde Amerika. Deus Vult!
Kaffir – ikketroende
Under «Deus Vult» har Hegseth en ny tatovering hvor det står «kaffir» – arabisk for «vantro» eller «hedning».
Tatoveringen fikk første gang oppmerksomhet da den ble eksponert i en tweet Hegseth delte på X:
– Startet dagen sammen med krigerne i SDVT-1 på @JointBasePHH. Disse SEALs er spydspissen, mestere i hemmelighold (masters of stealth), utholdenhet og dødelighet. USAs fiender frykter dem – våre allierte stoler på dem. Jeg er stolt av å tilbringe tid sammen med USAs beste.
Islamic world is reacting to Pete’s new tattoo that reads ‘kafir’ meaning infidel. This is stating the truth.
But muslims are up in the arms terming it islamophobic. How ridiculous is this? This word is at the heart of the Islamic crusade.
They want to hurt you and also want…
— Singh (@sksism) March 29, 2025
Korsfarer
Begrepet «kaffir» brukes av muslimer nedsettende om dem som avviser islam. Betydningen av den arabiske skriften i tatoveringen er blitt bekreftet av flere arabisktalende brukere på X.
Ved siden av Deus Vult- og kaffirtatoveringene har Hegseth et Jerusalem-kors, også kjent som korsfarerkorset.
Religiøst symbol
I et Fox News-intervju forklarte Hegseth at han ble stemplet som ekstremist av sine militære ledere på grunn av korsfarerkorset, men at det for ham står som et religiøst symbol.
Pete Hegseth: Nordmannen i utlandet som norsk presse elsker å hate


