Stigende matvarepriser har ført til en forbrukerboikott av de store dagligvarekjedene i Sverige. Bransjen selv hevder at den er maktesløs når det gjelder å stoppe prisrallyet. Samnytt skriver at den høye maktkonsentrasjonen i bransjen, med en håndfull aktører som står for nesten all matvareomsetning i landet, kan være en av årsakene til prisoppgangen. Men det grønne skiftet har også en pris.

«Matvareprisene har steget på grunn av økte kostnader i hele matvarekjeden, noe som er en utfordring for både forbrukere og dagligvarehandelen», sier Karin Brynell, administrerende direktør i Svensk Dagligvaruhandel.

Oppfordrer til boikott av store dagligvarekjeder i Sverige: – Folk står på kne

Økonomer sår tvil om rentekutt i mars etter uventet høy prisvekst

En av dem som er uenig i boikott, er Jacob Wallenberg, styreleder i Svenskt Näringsliv og i investeringsselskapet Investor. «Jeg forstår at folk synes det er dyrt å kjøpe mat, at folk blir presset. Men det hadde vært klokt om diskusjonen handlet om fakta», sier han til TT.

Ifølge Wallenberg er det ikke enkelte dagligvarebutikker som har skapt situasjonen. Han påpeker at situasjonen er den samme i hele Europa, og viser til EU-statistikk som viser at svenske matvarepriser har økt mindre enn gjennomsnittet i EU de siste fire årene.

Christian Jörgensen, doktor i samfunnsøkonomi og forsker ved Agrifood Economics Centre ved Lunds universitet, påpeker at noen få aktører står for nesten all matvareomsetning i Sverige. Til sammen stod de for over 98 prosent av matvaresalget i 2023. Ica hadde 50 prosent av markedet. «Det er utrolig vanskelig for mindre aktører å komme inn på markedet. Og jo færre aktører, jo større er risikoen for manglende konkurranse, noe som kan føre til økte priser», uttaler han.

Ifølge Jörgensen skyldes dette dels Sveriges mange tynt befolkede områder, der større aktører har lettere for å etablere seg. Han tviler på om den pågående boikotten vil ha noen effekt på matvareprisene, men den kan føre til en debatt om et mer konkurranseutsatt marked.

Hvor heftige blir «det grønne skiftets» dødskramper?

En annen prisdrivende faktor er derimot det såkalte grønne skiftet, og de stadig strengere kravene til landbruket.

God tilgang på energi til relativt lave kostnader er grunnlaget for et moderne samfunn. Med det grønne skiftet og mindre bruk av fossilt brensel blir energi mindre billig og tilgjengelig. Dette får ringvirkninger i hele samfunnet, og påvirker også prisen på mange matvarer.

I en kronikk fra februar 2024 diskuterer småbruker og skribent Gunnar Rundgren konsekvensene av en rekke regler om dyrevelferd, smittevern og matproduksjon.

I Sverige har Lantbrukarnas Riksförbund (LRF) regnet på hva klima- og miljøomstillingen vil koste landbruket. De kom fram til økte kostnader på rundt 20 milliarder svenske kroner i året – en heftig sum når landbrukets totale produksjonsverdi er på rundt 70 milliarder svenske kroner i året.

Ettersom lønnsomheten i landbruket er svært lav, er den eneste måten bøndene kan dekke inn disse kostnadene på, å øke prisene. Men det er ikke mulig så lenge landbruket må konkurrere med produkter fra land som kan produsere billigere fordi de har lavere lønninger og andre kostnader, bedre vilkår eller ikke trenger å oppfylle så høye krav – ofte på samme tid.

Tilsvarende målkonflikter finnes i skogbruket, der innsatsen for å beskytte arter, krav om mer naturvern, bevaring av reinbeite og karbonbinding står i sterk kontrast til samfunnets forventning om at tømmerproduksjonen skal øke med 25 prosent.

Dette har en pris. Å gjøre disse bransjene mer klimavennlige, betyr økte kostnader eller reduserte inntekter, ofte begge deler. Noen må betale for det grønne skiftet, og det er ikke billig.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!