Tysklands neste statsminister blir Friedrich Merz (CDU), som de siste dagene har gått hardt ut mot USA. Foto: Markus Schreiber / AP / NTB.

Den store vinneren i søndagens tyske forbundsdagsvalg var det innvandringskritiske Alternative für Deutschland, ledet av Alice Weidel, som doblet oppslutningen fra valget i 2021 og fikk nesten 21 prosent av stemmene. AfD ble det nest største partiet etter sentrum-høyrepartiet CDU/CSU (28,5 prosent).

Det tidligere regjerende sosialdemokratiske partiet led et alvorlig nederlag og måtte nøye seg med 16,5 prosent, sammenlignet med 25,7 prosent i valget i 2021.

Både CDU-leder Friedrich Merz og sosialdemokraten Olaf Scholz har vært raske med å forsikre at AfD ikke vil få noen som helst innflytelse i den kommende Forbundsdagen, til tross for at partiet vant 152 mandater.

De pene partiene erklærer at de i fellesskap har opprettet en «brannmur» for å beskytte det tyske demokratiet mot AfD, som de anser som udemokratisk.

Brannmuren vil neppe bli populær i de nye delstatene i det tidligere Øst-Tyskland (DDR), der AfD ble det største partiet. Her kom partiet på førsteplass med hele 32 prosent, men også i Vest-Tyskland vant partiet frem og oppnådde 18 prosent.

Alice Weidel har svart med å stemple de andre partienes avvisende holdning som udemokratisk, og har spådd at anti-AfD-regjeringen neppe kommer til å vare perioden ut.

Uansett må man nok forvente at de røstene som lenge har tatt til orde for å forby Weidels parti, vil forstumme. Regjeringen vil neppe våge å frata én av fem tyskere deres demokratiske rettigheter.

Før valget proklamerte Friedrich Merz, som helt sikkert blir forbundskansler, at den nye regjeringen måtte løse to store problemer: migrasjonen og økonomien. Hans begrunnelse var det interessante at Tyskland ellers «definitivt» ville bevege seg i retning av «høyrepopulisme». Ikke fordi det var bra for Tyskland, men fordi det kunne hindre det forhatte Alternative für Deutschland.

Etter søndagens valg har Merz plutselig fått en ny prioritet. På valgnatten erklærte han: «Min absolutte prioritet vil være å styrke Europa så raskt som mulig, slik at vi skritt for skritt virkelig kan oppnå uavhengighet fra USA.» Ifølge Merz er den amerikanske administrasjonen i stor grad likegyldig til Europa. Han forklarer imidlertid ikke hva som skulle motivere Donald Trumps administrasjon til å arbeide for en fredsløsning i Ukraina.

Merz’ uttalelser tyder ikke på at han ikke lenger ser på USA som en alliert. «Høyreekstreme partier har blitt sterke over hele Europa», sier han. «Vi ser Brexit. Vi ser hva som skjedde i USA.» Man kan konkludere med at den neste tyske regjeringen anser flertallet av amerikanerne som stemte på Donald Trump som tilhørende den ekstreme høyresiden, noe som helt sikkert vil bli lagt merke til i Washington.

Ettersom den tyske regjeringen neppe kan håpe på å fjerne den amerikanske regjeringen, ligger det an til interessante konflikter mellom et tyskledet Europa og den tidligere amerikanske alliansepartneren i fremtiden.

Kjøp Hans Rustads nye bok om Trump her!

Document er en uredd og uavhengig avis som forteller deg sannheten. Abonner her.