Friedrich Merz, den kommende forbundskansleren etter valgseieren på søndag, har store utfordringer foran seg. Enorme summer må skaffes til veie til den skakkjørte økonomien, pensjonene og forsvaret.

Lederen for kristendemokratene CDU vil være under sterkt press for å redusere offentlige utgifter og forandre Tysklands gjeldsregler, som ligger dypt i den nasjonale psyken.

Hyperinflasjonen i Weimar-Tyskland på 1920-tallet, som utslettet sparepengene og gjorde valutaen verdiløs, har fått skylden for Hitlers fremvekst.

I nyere tid har tysk finanspolitisk disiplin blitt brukt som pisk mot Berlins EU-allierte.

Under krisen i eurosonen refset velstående tyske politikere land som Hellas, Italia og Spania for deres uansvarlige pengebruk.

Dette skriver The Telegraphs Europa-redaktør James Crisp fra Berlin.

Berlin insisterte på strenge EU-grenser for budsjettunderskudd og statsgjeld etter å ha spilt en innflytelsesrik rolle i finansieringen og utformingen av redningsprogrammene i eurosonen. Men samtidig ledet Tyskland noen år senere Europa inn i katastrofen ved sine åpne grenser og sitt grønne hysteri. Derfor sliter tysk industri, og særlig den tyske bilindustrien er i dype problemer.

Storhetstiden er over

Den tyske økonomien, som er den rikeste i EU, har vært Europas misunnelse i flere tiår. Men den tiden er over. I 2024 krympet økonomien for andre år på rad, inflasjonen er på sitt høyeste på et halvt århundre, og energiprisene svir. Merkel la ned kjernekraft og kullkraft og gikk all in for billig russisk gass og «fornybar» energi. Så invaderte Putin Ukraina, og korthuset falt sammen på et øyeblikk.

Produksjonen og eksporten har falt, salget til Kina har gått ned, og nå kan tyskerne rammes av at Donald Trump vil innføre toll. Infrastrukturen og næringslivet trenger sårt å moderniseres i et land der faksmaskinen fortsatt er i bruk.

Befolkningen blir eldre og stadig mer mangfoldig, dermed øker kriminaliteten, mens inntektene stuper. Tyskland mangler folk som ønsker og evner å utføre en skikkelig jobb.

Med et pyramidespill-lignende velferdssystem har derfor Tyskland, som resten av Vest-Europa, beveget seg sakte men sikkert mot et økonomisk sammenbrudd. Eldrebølgen truer hele økonomien, innvandringen gjør det verre, og det grønne hysteriet er spikeren i kista. Samtidig har eldre velgere stor innflytelse, og de krever sitt. Det samme gjelder millioner av såkalte nye tyskere.

En tredjedel av alle offentlige utgifter – rundt 105 milliarder pund – gikk til pensjoner i fjor. Det vil nesten dobles innen 2050.

Det er en skremmende regning å betale, men Tyskland må også begynne å bruke store summer på forsvaret for å avskrekke trusselen fra Russland og tilfredsstille USAs krav. Donald Trump vil ikke akseptere at Berlin påberoper seg fattigdom.

I fjor hadde Tyskland et rekordstort handelsoverskudd på mer enn 59 milliarder pund med USA, noe Trump ikke vil godta fremover.

Olaf Scholz, den avtroppende forbundskansleren, annonserte 100 milliarder euro (83 milliarder pund) for å ruste opp den tyske hæren etter invasjonen av Ukraina. Lite har skjedd, og inflasjonen har tæret på fondet. Særlig siden Scholz kort tid etterpå satte av dobbelt så mye penger til det grønne skiftet, som i Tyskland kalles Energiewende. Et mer korrekt begrep er kanskje Energietod. Scholz’ Zeitenwende endte opp som en ren illusjon.

Illusjonene til Tysklands eliter knuses, tilliten forsvinner

Scholz og det sosialdemokratiske partiet SPD havnet på tredjeplass i valget, deres dårligste valgresultat noensinne i etterkrigstiden. Deres forsvarspolitikk stanser ved et tomt løfte om å oppfylle NATOs minimumsmål for forsvarsutgifter på 2 prosent av BNP. Trump lar seg neppe imponere.

Merz er også uklar og lover ingenting om økning av forsvarsinvesteringene. Kanskje Merz blir nødt til å la Tyskland reddes av økt statsgjeld?

Men Tyskland har en gjeldsbrems som ble innført som følge av finanskrisen i 2008. Dette er stadfestet i grunnloven, og Merz trenger derfor to tredjedeler av stemmene i Forbundsdagen for å kunne endre loven. Dette oppnår han neppe.

Scholz’ innsats for å reformere reglene førte direkte til den dysfunksjonelle koalisjonens fall, søndagens valg og hans forventede avgang fra makten.

Merz har antydet at han kan være villig til å svekke bremsen for å gjøre det mulig å investere i økonomien, men ikke for å betale for sosialpolitikk.

Det har vært diskutert felles europeiske lån og felles gjeld med EU-allierte for å øke forsvarsutgiftene etter flere tiår med forsømmelser. Men dette vil neppe bli godt mottatt av tyskerne, som forbinder høy gjeld med økonomisk og politisk ustabilitet. De vet godt hvordan dette endte i mellomkrigstiden.

Tyskland kan ende opp som Frankrike.

Frankrike, som er Tysklands eneste rival som EUs mest innflytelsesrike land, er allerede tynget av høy statsgjeld og bryter de europeiske reglene for nasjonale budsjetter.

Emmanuel Macrons forsøk på å reformere det franske pensjonssystemet førte til opptøyer og bidro til å skape en politisk krise som har gjort ham til en lame duck-president.

Får vi gule vester i tyske gater også? Dette er ikke vanlig tysk stil, men ett sted går grensen, også for den tyske befolkningen.

Særlig de stadige terrorangrepene opprører, og den enorme mengden av knivangrep, voldtekter og andre «gleder» som følge av mangfoldet. Den offentlige hukommelsen varer kort, men når krisene kommer nesten daglig, er det vanskelig å holde pusten.

Alternative für Deutschland doblet sine stemmer siden sist valg, men det er nesten utrolig at så få tyskere stemmer på det partiet som ifølge Elon Musk er de eneste som kan redde Tyskland.

At unionspartiene CDU/CSU vant valget, er utrolig etter all ødeleggelsen Angela Merkel har påført Tyskland. Brussel skjelver i buksene (eller skjørtene), ettersom de risikerer at både Frankrike og Tyskland beveger seg mot en mer EU-skeptisk holdning.

Frankrikes økonomi er hardt rammet, med en statsgjeld på 113,7 prosent av BNP. Men også Tyskland har høy gjeld, som nå ligger på 62,4 prosent av BNP. Nå opplever Tyskland at gjelden øker, mens BNP synker.

Merz kan kalkulere med at den eneste løsningen på Tysklands mange problemer er å bite i det sure eplet, møte det politiske tilbakeslaget og ta frem det nasjonale kredittkortet.

Men da bryter Tyskland EUs finanspolitiske regler, som de selv har krevd, og risikerer bøter – kombinert med en viss skadefryd – fra Brussel.

Tyskland vil ikke lenger være et særtilfelle, men bli som alle andre europeiske land.

Tyskerne ser i skrekk mot Frankrike og spør seg: «Vil dét være oss om noen år?»

 


Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.