Markedene konkluderte med at toll på Mexico og Canada ville skade økonomien og øke prisene. Men tollen fikk begge landene til å gjøre som Trump ønsket.
Dette merker selv Greg Ip, sjefkommentator for økonomi i Wall Street Journal.
Med Donald Trumps gjenkomst til makten har entusiasmen for tolltariffer og argumentene for å innføre dem økt: De vil innlede en økonomisk «gullalder», de fører ikke til inflasjon, de betales av utlendinger i stedet for av amerikanere, og de er et effektivt virkemiddel i politiske konflikter.
De fleste økonomer er uenige, men hvem lytter vel til økonomer i disse dager?
Man må vente til man ser effekten av tiltakene før man fordømmer dem, mener Ip. Man trenger «naturlige eksperimenter». De 72 timene da president Trump var på vei til å innføre 25 prosent toll på varer fra Canada og Mexico, er et slikt eksperiment.
Dette burde han kanskje nevne for klimafanatikere også? Spådommer er ikke vitenskap: Vitenskap må basere seg på empiri.
Uansett: Både Canada og Mexico reagerte, og lover nå å sikre sine grenser mot USA, akkurat det Trump ønsket. Derfor har Trump satt tollen på pause en måneds tid, men nabolandene slipper ikke unna presset.
EU er i panikkmodus og tror de kan vinne en handelskrig ved å satse enda mer på grønn galskap ved å innføre «Clean Industrial Deal», en ren selvskading som vår regjering trolig vil følge blindt og lydig.
Bidens IRA er død, derfor lanserer EU «Clean Industrial Deal»
Ip forstår at Trump bruker toll som et forhandlingskort, og det ser foreløpig ut til å virke. Markedenes reaksjoner var små og kortvarige, og allerede tirsdag, da tollsatsene mot Mexico og Canada ble satt på pause, hadde mye av denne utviklingen snudd.
Det tok altså tre dager etter at Trump erklærte innføringen av toll fra og med lørdag før markedet var tilbake i balanse andre handelsdag på Wall Street etter helgen.
Dette er bare to dagers markedsutvikling, og det er neppe noen garanti for at virkeligheten blir slik investorene forutser, skriver Ip.
Fordelen med denne dommen er at den er objektiv: Investorene ønsker å tjene penger, ikke å gjøre et poeng.
Tilhengerne av toll hevder at utlendingene er så avhengige av det amerikanske markedet at de heller kutter prisen og aksepterer tollen enn å miste markedsandeler. Toll er dermed av disse ansett som en gave til den amerikanske statskassen fra utlendingene.
Markedet ser generelt annerledes på dette. Men oljeprisen forteller en annen historie: For til tross for at Trump innførte 6 dollar toll per fat olje fra Canada, falt faktisk oljeprisen, mens det motsatte skulle skje, ifølge de såkalte ekspertene.
Fortsatt mener ekspertene at toll vil være skadelig for økonomisk økonomi. Men kanskje de ikke forstår Trumps motiver?
Hva om målet ikke er å hjelpe økonomien, men å tvinge partnerne dine til å innfri dine krav – om handel, nasjonal sikkerhet og innvandring? I så fall er det greit at tolltariffer gjør vondt, så lenge de gjør mer vondt for motparten.
Da Trump først truet med toll i november i fjor, handlet derfor både Mexico og Canada raskt for å imøtekomme hans krav om å stanse strømmen av fentanyl og migranter.
Men da tollen faktisk ble innført, reagerte både Mexico og Canada hardere, i første omgang. Dét varte ikke lenge, og Trump endte opp som en åpenbar vinner i den kortvarige «handelskrigen». Kina-situasjonen vil dog ta lengre tid.
Trumps forsvarere insisterer på at det er forskjell på toll for å forhandle (midlertidig av design) og toll for å redusere handelsunderskuddet og innkreve inntekter (tidsubegrenset). Men Trump selv gjør ikke et slikt skille.
Trump virker dog å se annerledes på saken. Tollsatsene mot Mexico, Canada og Kina var ikke en forhandlingstaktikk, sa Trump lørdag:
– Det er rent økonomisk. Vi har store [handels]underskudd med alle tre.
Dette bør skremme Berlin, siden Tyskland har et rekordstort handelsoverskudd mot USA. Samtidig opplever tysk industri en pågående økonomisk krise forårsaket av den hodeløse politikken Energiewende, samt av konsekvensene av den massive innvandringen av uproduktive mennesker fra Midtøsten og Afrika. Særlig den viktige tyske bilindustrien sliter i skyggen av klimamålene.
Trump truer med toll på japanske varer hvis det amerikanske handelsunderskuddet med Japan ikke utjevnes. Det fortalte Trump mens han hadde Japans statsminister Shigeru Ishiba på besøk i Washington fredag, skriver NTB-AFP.
Canada og Mexico har i 30 år satset hardt på å integrere seg i USAs enorme marked. Da kan de ikke irritere en president som ikke nøler et sekund med å angripe USAs motstandere.
Så lenge tollen brukes som et forhandlingskort, er det lite Canada og Mexico kan stille opp med. De må rett og slett følge ordrene til den nye sheriffen i Washington D.C.
Det er liten grunn til å håpe at EU og Norge følger samme taktikk. EU lider av en vrangforestilling og tror de kan vinne konkurransen mot USA med å satse enda hardere på det grønne skiftet. Våre politikere bøyer seg i støvet for Brussel.
Hans Rustads bok om Trump er akkurat kommet fra trykkeriet! Kjøp den her.


