Hår fjernes fra en hånd med en teknikk som kalles «sugaring». Foto: Tero Koistinen / Wiki­media Commons (cc by-sa 4.0).

Før forundret jeg meg alltid over kvinner som hastet mot hår­fjernings­salongene. De går sånn som folk gjør når de er litt for sent ute og skal nå en trikk. Antagelig er de sent ute, tenkte jeg. I hvert fall i forhold til sine egne mål for skjønnhet og velvære.

Det spirer på kvinne­kroppen – under vamser, boble­jakker, vinter­bukser og tights. Kroppshår er ikke som andre vekster. Kroppshår lar seg ikke stagge av mørketid og spreng­kulde. Kroppshår tilhører faktisk jord­klodens mest hardføre vekster, de fortsetter å gro lenge etter at inne­haveren forlot sitt legeme. Mot disse kjemper kvinnen (og noen menn) en evig kamp. Det er klart det haster. Hvis de ikke skynder seg, tar hårene kontrollen, og de begynner å ligne på damer du ellers bare fant i tyske porno­blader på 1970-tallet. Og det vil de jo slett ikke. Tenkte jeg.

Hårfjernings­salongene er big business. Riktig skarp­ørede kan på en stille dag høre lyden av skrikende kvinner over hele byen – det er lyden av voks som forlater hud med et Henry Rinnan-rykk. «…voks­behandling er en ekstrem­sport. Det lugger veldig, særlig for nybegynnere. Og det egner seg ikke til alle kropps­deler. Leggene klarer torturen best, noen orker også å la lår og bikini­sone behandles på denne måten.» Leste jeg i et blad.

Dette lød dramatisk. Det vekket mistanker. Jeg kjente blaff av angst. Her måtte det handle om mer enn hårete armhuler og leggfjon.

Etter noen kjappe nettsøk kunne jeg fastslå at det virkelig er en jungel der ute, og den opererer med meny.

De som orker, altså kvinnenes svar på kommando­soldat­en, blåser av kr. 550 for noe som kalles brasiliansk bikini og har en aldersgrense på 18 år. Det høres lummert ut, og ikke minst vondt, for her må Rinnan-rykket ta mer eller mindre det som er av sentrale skog­områder nedentil. Altså full dott. En salong tilbyr brasiliansk med bedøvelse for 1000! Her får man bare håpe at de ikke mener narkose.

Menyen tilbyr også «hele ryggen» kr 550 (ja, dette er kvinne­menyen), bryst 500, mage 500 og super­versjonen legg/lår/brasiliansk 1500.

Det mest bemerkelses­verdige, ja nærmest uro­vekkende, utover det faktum at det faktisk finnes profesjonelle dott­fjernere og at kvinner er villige til å oppsøke dem, er pris­listens innbakte dokumentasjon på at kvinne­bryster, kvinne­mager og kvinne­rygger egentlig er lodne. DE SPIRER OVER HELE SEG!

Det kommer brått på oss som trodde dette var et problem forbeholdt 1970- og 1980-tallets kvinnelige kule­støtere fra Bulgaria og ellers kun Sean Connery og menn fra Øst- og Sør-Europa.
Den lodne kvinne må være et nytt fenomen. Ikke engang modellene i tyske porno­blader lignet på forplantnings­villige bjørner. Det er altså derfor moderne kvinner løper til hår­fjernings­salongen. Det er like før utbruddet.

Jeg ringte en av salongene på nettet, og fikk snakke med en hyggelig, men litt streng dame som fortalte at man bør inn til behandling ca. en gang i måneden. Sikkert ved fullmåne. Hun sa «bør», men jeg syntes det lød mer som et «skal».

De nusselige vesenene med silke­huden som kjenner vi fra bade­strendene og enkelte vellykkede spontane bli-med-hjem-fra-bar-opp­levelser, kunne vært pønsket ut av brødrene Grimm. De er i ferd med å gro til.

Før i tiden, før tysk porno til og med, var kvinne­kropp­en en ganske glatt og innbydende greie. Myk og god, var den. Oppsatt med hårvekst både under armer og navle. På noen vokste det ganske fritt, særlig nedentil. Men det gjorde ikke noe, syntes mennene og fikk ereksjon likevel. Det forekom nok hårvekst både på legger og armer, men det kalte man dun den gang.

Dun høres jo koselig. Så det må ha vært noe helt annet som får dagens kvinner til å legge av sted til hårfjernings­salong­ene så fort de lodne bena kan bære dem. Der inne foregår det ting som ville fått nazi­torturist­er til å blekne.

Jeg vet ikke hvorfor kvinnene plutselig er blitt hemmelige bjørner. Men mistanken om invasjon fra verdens­rommet begynner å bli fare­truende sterk. Kanskje er de ikke mennesker, kanskje er de aliens som har tatt våre kvinners plass og forsøker å ligne på dem alt de kan. De klarer det også hadde det ikke vært for alt håret. Det forklarer hvorfor dagens kvinner fjerner omtrent alt. Hvert lille engstelige strå.

Aliens skjønner jo ikke at det er forskjell på hyggehår og nesehår. Det forklarer også hvorfor nesten alle dagens kvinner er så tatovert (det hemmelige tegnet aliens kjenner hverandre på).

Den avgjørende tabben er selvfølgelig at aliens tror at også den mannlige delen av menneske­heten skal være glatt. Nå er det liksom blitt mote å barbere hele snabel­skapet. For ikke å snakke om hodet. Se deg rundt. De blir stadig flere. Verden tyter over av falskt skallede menn.

Det slår meg at damen i salongen ikke ble det spor overrasket av at jeg, en mann, ringte og ønsket å snakke om menyen. Tvert imot. Jeg kunne formelig høre at hun smilte alien­smilet sitt da hun spurte (vennlig): «Når vil du ha time?» Hun trodde jeg var en av dem! Kanskje visste hun allerede hvor jeg bor også, at jeg ikke la på før!

Når du leser dette, går det antagelig en Yan Friis-tro kopi rundt i Oslo med barbert hode og nystelt snabelskap. En gang i måneden ser han ut som «Skrik» av Munch i det han blir utsatt for Rinnan-rykket. I så fall: I didn’t make it. Du er advart. Pakk det nødvendige og kjør alt remmer og tøy kan holde til Bulgaria, menneske­hetens siste bastion.

 

Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document her! Kjøp e-boken her.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.