Uten at noen større oppmerksomhet var viet saken, men tvert om som ved et fordekt kupp, fratok Stortinget i fjor (etter innstilling fra regjeringen ved Kommunaldepartementet) det norske folk muligheten til å påvirke partienes valglister.
Mens NRK, mediene og en samlet norsk presse sov – med unntak av Document –, mistet det norske folk retten til å påvirke hvem som skal representere dem i nasjonalforsamlingen.
«Ikke ønskelig»
Før vedtaket sommeren 2023, mens det norske folk var på vei til ferie og NRK snakket mest om Hamas og Ukraina, sto det å lese i Kommunaldepartementets innstilling:
På bakgrunn av en helhetlig vurdering mener departementet at det ikke er ønskelig å gi velgerne innflytelse over hvilke av partiets kandidater som velges inn.
For egen regning ber jeg leserne merke seg begrepet «ikke ønskelig»! Her snakker nemlig regjeringen.
Alle for – unntatt FrP
Bare Fremskrittspartiet stemte imot å frata folket innflytelse over hvem som skal representere dem. Samtlige andre partier fra Rødt til Høyre var sterkt for.
Med dette var partistyringen av Norge gjort komplett, eksklusivt overlatt til partienes ledere og valgstyrer landet rundt. Og som oftest til sentralledelsen, om der var noen dissens. Mange vil med stor rett hevde at akkurat her røyk en stor del av det norske demokratiet.
Støre og Barth Eide strøket oftest
Eksempelvis er det et faktum at de to kandidatene fra Ap som fikk flest strykninger ved siste valg (2021, det siste valget da strykninger var tillatt), var Espen Barth Eide og Jonas Gahr Støre.
Om partiledelsen i Oslo hadde satt opp Espen Barth Eide – Norges mest forhatte politiker, som mange mener burde vært stilt for riksrett – på toppen av valglisten denne gang også, ville han blitt valgt inn! Sånn fungerer «det nye» valgsystemet, kort og brutalt. Du har ingen innvirkning, annet enn å unngå partiene, helt og holdent.
Totalitarismen overtar
Det er intet mindre enn en skam, og samtidig uendelig arrogant og antidemokratisk, å frata velgerne retten til å påvirke valglistene – retten til å stryke den personen de måtte ønske, eller til å sette et kryss ved navnet på kandidater de liker.
Vi vet hvor farlig denne stien er, for den fører uvegerlig til totalitarisme. Vi får bare innvalgt på Stortinget de personene som partiledelsen liker, ja-mennesker som flokker seg rundt Jonas Gahr Støre og ikke en gang tør si ham imot når partiet hans får 15 prosents oppslutning på meningsmålinger.
Og det skiftet man får, partiet som nærmest automatisk overtar etter Ap, har nesten den samme politikken som det som nettopp er kastet. Vi har sett dette mange ganger før.
Og i andre ytterkant: Partiene ANDRE, som nå nærmer seg sju–åtte prosent på meningsmålingene, men som ikke evner å samle seg og i det minste samarbeide rent valgteknisk, og som dermed heller ikke får noen representanter inn på Stortinget. Dette trass i at ANDRE med seks–syv prosent i samlet tropp ville fått åtte–ti mandater og kanskje mer om stemmenes geografi slo gunstig ut.
Den dødelige kreften
Så langt jeg kan se, er det svært få andre – om noen i det hele tatt – enn Document som gang etter gang sterkt har kritisert endringen i valgloven og -vedtektene.
Det faktum sier det meste om hvilken helsetilstand NRK, norsk presse og mediene befinner seg i for tiden, kanskje selv uten helt å være klar over at «kreften» for lengst har rammet dem dødelig.
Et «partikrati»
Et demokratisk valg er folkets valg. Valgresultatet skal per definisjon være et sant uttrykk for folkemeningen i et bestemt valgår.
Vi befinner oss for tiden langt, langt unna idealet om Norge som et demokratisk forbilde, men fremstår mye mer som et partivelde – et «partikrati» – der demokrati og folkevilje er et stadig fjernere begrep, nesten fiendtlig.
Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp e-boken her!
Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.


