Når en idrettsutøver eller forsker får gode resultater, jubler idrettslaget og universitetet. Men på dopede idrettsutøveres side står kyniske leger og råtne laboratorier, mens på jukseforskernes side står røvertidsskrifter, papirmøller og dårlige eller råtne forlag.

Forskning.no skriver at juks i forskningsmiljøet er et like kjent og stort problem som doping er i idretten.

De viser i sin artikkel til flere forskere som har blitt tatt for regelrett juks, blant annet en tidligere forsker fra NTNU.

«En forsker som vil ha bedre resultater, kan publisere i tidsskrifter uten kvalitetskontroll», skriver forskning.no.

I løpet av det siste året har jukset tatt en helt ny vending, siden bruken av AI nå også er mulig. Juksejegerne bruker gjerne AI for ta dem som jukser, så det blir fort AI mot AI her.

Det er også et økonomisk perspektiv ved å jukse, da en forsker ikke bare blir tildelt økonomiske midler for sine artikler, det drypper også på forskerens arbeidsplass.

En opptelling i 2023 viste at det finnes rundt 1000 forlag og utgivere som står bak 15.000 useriøse tidsskrifter, ifølge to professorer på nettstedet Conversation. Det er samme antall som seriøse tidsskrifter.

Hvor mange useriøse artikler det er produsert om for eksempel klimaendringer, vites ikke, men det er all grunn til å tro at mørketallene er store.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!