På Diakonissehuset Lovisenberg har de et spesielt juletre som har blitt pyntet på samme måte i over 140 år.

Historien begynner med en streng dame som hadde liten sans for humor, men et stort hjerte, skriver forskning.no.

Hvert år pyntes granen på Diakonissehuset Lovisenberg i Oslo med hvit papirpynt og glitter, og Berit Hovland, som er diakonisse, altså menighetstjener, kan fortelle historien bak.

Den begynner med Cathinka Guldberg, som var Norges første diakonisse. Hun grunnla stiftelsen som i dag heter Diakonissehuset Lovisenberg.

Guldberg fikk utdanningen sin i Kaiserswerth i Tyskland. Ønsket om å bli diakonisse skal hun ha fått i menighetsarbeidet hjemme, ifølge Store norske leksikon.

Guldberg skal visstnok ha vært svært streng, og hun lo sjelden.

– Hun var streng, smilte lite og hadde lite sans for humor, sier Hovland.

Guldberg kom til Kaiserswerth i 1866 og opplevde tradisjonen deres med advents- og juletre, og tok med seg den tradisjonen tilbake til Norge.

I utgangspunktet var det snakk om to trær; et adventstre og et juletre. Nå er det slått sammen til ett, som i år ble pyntet 2. desember.

Hovland antar at tradisjonen ble innført på Diakonissehuset mot slutten av 1870- eller begynnelsen av 1880-årene. Det var noen år etter at diakonissene fikk sitt sted på Lovisenberg.

Pynten har vært den samme hele veien.

Nå er det årlig verksted der studentene på høgskolen er med på å lage papirpynt.

– Det er litt morsomt også. Vi sitter rundt på gammeldags vis og klipper og limer og lager samhold, sier Hovland.

Konservator Geir Thomas Risåsen synes papirpynt er vakkert og håper flere vil ta det tilbake.

– I dag, med tanke på fokuset på klima og miljø, er det slike ting vi bør satse på. Men da må man sette av tid til å gjøre det, avslutter han.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!