Hvorfor vrir aktivister på venstresiden på sannheten, når de vet debatten handler om pornografiske bøker i barneskolen?

Nylig var jeg i en skarp debatt, noe jeg i økende grad føler er hverdagen – og påstanden dukket opp: Bøker forbys i USA. Min instinktive ryggmargsrefleks er å si at selvsagt skal ikke bøker forbys.

Men i likhet med det meste nå til dags, må det undersøkes grundig før man kan stole på det. Dermed tok jeg en faktasjekk. Er det virkelig slik at bøker forbys i USA?

Heldigvis ikke. Det er imidlertid snakk om at bøker med pornografisk innhold ikke har noe i barneskolen å gjøre.

I en sak fra den britiske avisen The Guardian påstås det at bokforbud i amerikanske skoler og bibliotek nådde en ny rekord i 2023.

BOKFORBUD: I venstrevridd presse påstås det til stadighet at amerikanerne forbyr bøker over en lav sko, drevet av rasisme og religiøs overtro. Men stemmer det?

Hva som læres bort til barn, og hvilke bøker som brukes i undervisningen, er noe foreldre naturlig nok er involvert i. Det er tross alt demokratiske valg av styremedlemmer i skoledistriktene i USA. Men de siste årene har skolestyrer kommet i konflikt med stadig flere foreldre.

Foreldre blir stoppet av politi på skolemøter

Foreldre har møtt opp på møter for å spørre om konkrete bøker de finner i skolebibliotekene eller som barna deres tar med hjem. Det er sunt at foreldre ser hva som læres bort til barna deres, det er tross alt deres barn.

En av foreldrene som møtte vreden til politiet og skolestyret var Julie Gebhards fra Tampa, som har barn i Hillsborough County School District.

Hun reagerte på boken hun hadde funnet i et skolebibliotek, med tittelen «Blankets». På tross av at foreldre hadde klaget inn boken, hadde skoledistriktet godkjent boken for å brukes i skolen.

Gebhards advarte barn om innholdet, og at foreldre som hadde med barn burde gå ut av rommet.

Her er en video av hennes innlegg i juni til skolestyret i Hillsborough County School District. 

I boken er det bilder av onanering, nakne gutter som tisser på hverandre og seksuelle overgrep mot et barn. I det hun viste frem et stort bilde fra en av sidene i boken, kom politiet og viste henne vekk.

Ifølge moren var det referanser til ereksjoner, biting, oralsex og 22 bilder av opphissede par, og 10 bilder av nakne bryster.

Poenget var at hun ville advare andre mødre om hva som foregår i skolene, uten at de får det med seg.

Skal små barn lære om analsex?

I Representantenes Hus har utdanningskomiteen gjennomført høringer med tema om barnebøker for å undersøke dette nærmere. Søker man på kilder fra hovedstrømsmediene er narrativet tydelig: Religiøse republikanere ønsker å diskriminere mot minoriteter ved å forby bøker.

Men det tar ikke mange minutter å finne ut at det er bare ren og skjær propaganda.

Jeg undersøkte høringen, og ser tydelig hva det er som egentlig skjer i amerikanske skoler, og som i økende grad kan være på vei inn i norske skoler.

Max Eden som jobber ved American Enterprise Institute (AEI) følger saken, og har samlet en liste av bøkene som er mest fjernet fra skoler og deres biblioteker. Han nevner følgende eksempler fra høringen:

I boken Gender Queer føres sexleketøy inn i munnen.

This Book is Gay er det en guide til hvordan du kan møte fremmede til tilfeldige sex på sex-apper.

Hide and Find oppfordrer unge barn til å finne bilder av lær, drag queens og undertøy.

Out of Darkness skildrer en voldtekt.

I All Boys Aren’t Blue er det mindreårig incest.

I en annen bok ved navn Me, Earl and the Dying Girl er det en samtale om hvordan et barn har lært å gjennomføre oralsex på anus av en karakter som omtales som «Papa Gaines».

Alle bøkene fås naturlig nok kjøpt på Amazon eller andre steder for dem som måtte ønske det. Med andre ord er de ikke forbudt for noen.

I en oppsummering av høringen forteller Megan Degenfelder, som er inspektør i Wyomings undervisningsdepartement:

– Det er sunn fornuft at barn ikke skal ha tilgang på pornografisk innhold på skolen. Når ble det å beskytte barn så kontroversielt?

Grooming av barn

Så kommer vi over til det som gjør det hele så mye mer ubehagelig enn at det i det hele tatt er skolebøker rettet mot små barn som grafisk viser frem porno.

Spørsmålet er hvem det er som driver frem dette.

American Library Association, en organisasjon med et usedvanlig nøytralt navn, har lederen Emily Drabinski selv beskrevet seg som en «marxistisk lesbe».

ALA kommer med stadige lister over bøker som er forbudt, og hvordan dette er diskriminering mot minoriteter og rettet mot LHBT-bevegelsen. Imidlertid stemmer dette i liten grad. Organisasjoner på den andre siden sier bøkene som angår rase og diskusjoner rundt dette, i stor grad er tilstede i skolebiblioteker.

I mellomtiden viser meningsmålinger at mellom 80-90 prosent av amerikanere mener at seksuelt innhold ikke har noe i barneskolen å gjøre.

PEN i USA, en ytringsfrihetsorganisasjon som i mine øyne er mest kjent for å gjøre gode ting i Norge. Har imidlertid tydd til det som vanskelig kan beskrives som annet enn usannheter i USA.

Dr. Jonathan Friedman, som er leder, har hevdet at bøkene blir forbudt fordi de ikke ønsker fortellinger fra et svart perspektiv, og at en av bøkene som er forbudt er The Hate U Give, en bok om at USA er et systematisk rasistisk samfunn, også rettet mot barn.

Men boken er å finne i alle skolebiblioteker i de delstatene som visstnok skal forby bøkene, det bekreftes av delstatene selv.

Med andre ord handler det ikke om diskusjoner rundt rase. Det handler om seksuelt innhold, som alle oppegående mennesker inntil nylig var enig om at ikke har noe å gjøre foran små barn.

Hva er da grunnen til at de holder på med dette?

Den som har kommet med den beste forklaringen så langt er den den selvbeskrevne anti-kommunisten James Lindsay. Nylig ble han intervjuet av min kollega Kathrine Jebsen Moore.

Lindsay har doktorgrad i matematikk og har gått ut av akademia for å vie livet til å stoppe woke-bevegelsen.

Anbefaler alle å se intervjuet her:

I boken The Queering of the American Child har Lindsay sammen med Logan Lancing gått inn for å undersøke hva som står bak tankegangen, og dokumenterer grundig arbeidet som foregår, og i økende grad innrømmes offentlig.

I skolen læres det bort stadig mer om sex, og gender, altså den sosiale konstruksjonen kjønn. Alt under dekke av inkludering som konsept.

Ifølge denne tankegangen skal barn læres at de ikke er født med et kjønn, og at de kan endre dette kjønnet ut fra eget forgodtbefinnende. I tillegg skal de læres hvordan de skal være radikale kjønnsaktivister. Samtidig blir ikke foreldre informert, og det er flere eksempler på mødre som forsøker å få informasjon om hva det er som læres bort i klasserommene, og får ikke vite noe, før de vinner et søksmål.

Dette henger tett sammen med kritisk teori, og queerteori, som også er kommet til Norge, etter det ble dannet av de «intellektuelle» Michel Foucault, Judith Butler og Eve Kosofsky Sedgqwick.

Dermed handler det om at skolepensumet skal også bli queer. Og det som er sant og har vært etablert forståelse av kjønn, sex og relasjoner mellom voksne og barn, skal kastes på historiens skraphaug.

Det virkelig ille bak det hele er hvordan det også er kjempet frem av personer som legen John Money, som har begått groteske overgrep på barn.

Kommer det til Norge?

I mitt evig håpefulle sinn håper jeg vi klarer å stoppe dette fra å komme for langt inn i norske skoler. Imidlertid er det ingen tvil om at det normkritiske er den rådende tankegangen. Familier er ikke bra i seg selv, det å være en mann hvis du er født som det, er ikke noe bra i seg selv, og det er ikke noe positivt med det å være normal, det er faktisk bare ekskluderende for dem som ikke er det.

Som den britiskfødte komikeren Jim Swann skrev i et godt innlegg i Aftenposten, står det i temaheftet om likestilling i barnehagen at «Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter».

Men når barna når 3. og 4. klasse, skal de få lese på skolen at «Klær, hårfrisyre, hva du leker med og hva du gjør, kan vise hvilken kjønnsidentitet du har.»

Det er mange gutter og jenter som eksperimenterer i alle retninger og leker. Det er helt normalt. Ingen skal bestemme at ingen gutter kan leke med annet enn gravemaskiner og lastebiler. Og at ingen jenter skal leke med det guttene leker med.

Men nå betyr det at hvis du leker med lastebil, er du faktisk i en prosess med å fortelle om din egen kjønnsidentitet som gutt. Uavhengig av at du er født jente.

Heldigvis er folks sunne fornuft en stopper for dette tankegodset. Men vi må ikke la oss tro at dette ikke er på full vei inn i norsk skole. Og det må stoppes. Konsekvensene av de radikale teoriene er å ende opp med barn som er forvirret, fulle av angst, og mangler grunnmuren i eget liv og verdisyn.

Det synes jeg er verdt å bekymre seg over. Foreldre i Norge sier på folkemunne at «det ble folk av dem», og den tankegangen må vi ikke forlate. Målet til foreldre må være å oppdra barn på en god måte, og det er ikke å etterlate dem til radikale kjønnsaktivister.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.