Seks studenter startet sist torsdag sultestreik for å tvinge universitetet i Maastricht til å avslutte sitt samarbeide med israelske universiteter. De anklaget universitetet for «omsorgssvikt» og å gamble med deres helse ved ikke å kutte båndene til institusjoner som er «involvert i folkemordet i Palestina».

Standhaftig 

Det eneste de tok til seg var vann.

– Vi merker sultestreikens negative påvirkning både kognitivt og fysisk. Likevel vil vi fortsette inntil den medisinske situasjon blir kritisk om fem-seks uker. Vi gir ikke opp vår kamp.

Ånden er villig …

Sultestreiken skulle snart utvikle seg til en kamp mellom ånd og legeme – for ikke å si ånden og tarmen. 

At kampvilje og sult er omvendt proporsjonale størrelser, er barnelærdom. Alle vet at uten mat og drikke duger helten ikke. 

Tarmens krav

Efter mindre enn et døgn fikk en kanhende lettere bortskjemt heltinne erfare dette da hun måtte kapitulere for tarmens krav. Dette svekket dog ikke de fem gjenværendes moral:

– Helsemessige komplkasjoner førte til at denne personen ikke kunne fortsette, men de øvrige fortsetter inntil universitetet kutter alle bånd til Israel.

… men kjødet er skrøpelig

To dager senere måtte ytterligere to studenter gi tapt for tarmenes skrik. Heller ikke dette svekket moralen hos de tre gjenværende

– Hver dag taper vi én kilo kroppsvekt, men vi fortsetter til universitetet har innfridd våre krav. 

Helseproblemer

Efter syv dager avsluttet de resterende tre sultestreiken på grunn av «universitetets kjølige respons på beskjeden om at en av de sultestreikende har helseproblemer».

– Hvordan skulle vi kunne fortsette sultestreiken på et universitet som knapt bryr seg om studentenes helse. Den fysiske skaden sultestreiken har påført oss er større enn skaden vi håpet å påføre universitetet.

Taktiske justeringer

At sultestreiken er avsluttet har intet med studentenes kampmoral å gjøre:

– Dette er stunden for taktiske justeringer. 

De seks sultestreikende har høstet en del kritikk på sosiale medier for sitt stunt. Vincenzo Rompipalle kaller dem pyser:

– Stor i kjeften, men når de blir sultne går de hjem for å spise. Oppmerksomhetshorer.

Fucking pussies! Grote bek voor de bühne maar als ze honger krijgen gaan ze weer vreten. Aandachtshoeren.#um #hongerstaking #maastricht https://t.co/gCb4KrgR48

— Vincenzo Rompipalle (@VetteVinnie) May 23, 2024

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.

Kjøp «Europas underlige død»!