Zelenskyj vil at USA opphever forbudet mot å bruke langtrekkende amerikanske raketter mot russisk territorium. Nå vil utenriksminister Tony Blinken komme ham i møte. Det kan forandre krigen, eller kanskje ikke: Russerne er blitt flinke til elektronisk krigføring. Rakettene blir villedet og treffer ikke målet.

Ukraina er underlegen i antall soldater på bakken. Da er det lett å kompensere ved å rette angrepene inn i Russland. Det kan eskalere krigen, som ukrainerne likevel ikke kan vinne uten soldater. Men Kyiv er desperat og ber amerikanerne om hjelp. Blinken stiller opp.

I månedsvis har Zelenskyj gjennomført angrep på russiske skip, oljeanlegg og elektrisitetsverk, men han har i stor grad brukt ukrainskproduserte droner, som ikke har den samme kraften og hastigheten som de amerikanske våpnene. Og russerne skyter i økende grad ned de ukrainske dronene og missilene eller sender dem på avveie, takket være forbedrede teknikker for elektronisk krigføring.

Dette skriver David E. Sanger i New York Times. Ukrainerne har også brukt amerikanske ATACMS-raketter, men mange av dem er skutt ned.

Her var det en interessant artikkel i dailycaller.com hvor det fremgikk at russerne har klart å svare på de moderne våpnene med elektronisk jamming og droner. Ukrainerne fikk 31 Abrams-tanks av USA til 10 millioner dollar stykket. Fem av dem er ødelagt, og de er nå trukket tilbake fra frontlinjen.

M982 Excalibur presisjonsstyrt artilleri hadde opprinnelig 70 prosent treff da de ble introdusert på slagmarken, men etter seks uker hadde russerne tilpasset seg, og nå er måltreff sunket til 7 prosent.

Per 26. april, som er den siste tilgjengelige oversikten fra Pentagon, har USA levert mer enn 7000 «presisjonsstyrte 155 mm artillerigranater» til Ukraina. De fleste av disse kan antas å være Excalibur-ammunisjon; etter at forsvarsdepartementet avslørte at bistandspakken fra oktober 2022 inkluderte 500 presisjonsstyrte 155 mm-ammunisjoner, bekreftet viseforsvarsminister Laura Cooper at kunngjøringen refererte til Excalibur.

Det koster:

I desember 2022 tildelte hæren Raytheon (nå RTX) en kontrakt på 84 millioner dollar for å anskaffe mer enn 1000 Excalibur-ammunisjonskuler for å fylle opp noen av hærens lagre som var sendt til Ukraina, ifølge en pressemelding.

Avhengig av hvordan rundene som ble sendt til Ukraina verdsettes, har hæren brukt et sted mellom 588 og 744,8 millioner dollar på Excalibur-ammunisjonene.

Men disse avanserte våpnene blir gjort ineffektive av russisk jamming og elektronisk krigføring som gjør at våpenet blir villedet.

Men nye russiske GPS-spoofere, som fungerer ved å sende falske posisjonsdata til GPS-koordinatsøkende enheter på Excalibur og annen presisjonsstyrt ammunisjon i Ukrainas tjeneste, er sterke nok til å overstyre de opprinnelige målkoordinatene, ifølge Defense One.

De fleste av våpnene som har vist seg sårbare for russisk GPS-jamming, ble utviklet før det var så enkelt å utvikle og sende ut i store mengder, ifølge Defense One.

«Det er først de siste ti årene at man virkelig har sett fremveksten av miniatyriserte, kapable GPS-spoofere, fordi man trengte mikroelektronikken for å kunne gjøre det», sier Clark til Defense One.

«Russiske EW er svært potente mot GPS-styrt ammunisjon levert av Vesten», ifølge Muzyka. Han nevnte Excalibur og ytterligere to presisjonsammunisjoner fra USA.

Dette er første gang vi leser om seriøse problemer for vestlige avanserte våpen. Alt vi ellers hører er «mer mer, mer, mer».

Heller ikke de langtrekkende rakettene Ukraina drømmer om, har vist seg usårbare for russisk jamming. Det kalles elektronisk krigføring, og russerne er gode til det.

GMLRS og HIMARS er systemene som skal slå ut russerne med presisjon langt borte, og slik virket de også til å begynne med.

Russisk elektronisk krigføring har ifølge rapporter lykkes med å omdirigere GMLRS (Guided Multiple-Launch Rocket System), en annen langtrekkende presisjonsammunisjon, fra sin planlagte kurs.

Etter alt å dømme fortsetter imidlertid Ukraina å oppnå suksess på slagmarken med denne ammunisjonen, og det er lite sannsynlig at landet vil forkaste den.

Pentagon har levert «tusenvis» av GMLRS til Ukraina, men har ikke oppgitt et spesifikt antall, skriver The New York Times. To typer mobile bæreraketter kan avfyre GMLRS: USA-produserte M270 Multiple Launch Rocket Systems, donert av Storbritannia og andre europeiske partnere, og nyere M142 High Mobility Artillery Rocket Systems fra USA.

Biden-administrasjonen har levert 39 HIMARS, som hver kan avfyre seks GMLRS på en gang, til Ukraina per 26. april.

En GMLRS-ammunisjon koster rundt 160 000 dollar per stykk, ifølge en rapport fra Congressional Research Service fra 2021, som siterer budsjettdokumenter fra hæren, marinen og marinekorpset.

Som man ser: Systemene er dyre.

Både HIMARS og MLRS bidro til Ukrainas kampanje for å gjenerobre store områder sommeren 2022, og ble raskt et av de mest effektive og dødelige våpnene i kampen, rapporterte NYT i mars 2023. Allerede da hadde Russland tilpasset sin strategi for å holde ammunisjonslagre og andre mål utenfor rekkevidde.

Så oppdaget Russland hvordan de kunne forstyrre den satellittstyrte målsøkingsteknologien, noe som tvang ukrainske tjenestemenn og amerikanske rådgivere til å omprogrammere HIMARS-programvaren, rapporterte CNN i mai 2023. HIMARS bommet oftere på målene enn før.

«Vi vet at russisk EW-kapasitet har forringet GMLRS’ effektivitet betydelig», skrev Muzyka.

Dette er oppsiktsvekkende, for å si det mildt. Hvorfor vekker det ikke oppmerksomhet? Nå sender amerikanerne ATACMS som er samme slags system, bare enda mer langtrekkende.

New York Times er tydeligvis talerør for at ukrainerne skal få lov til å skyte dem langt inn i Russland.

De første ble levert i februar. Hvis russerne er så flinke til elektronisk krigføring som det sies i Daily Caller, er det ikke sikkert disse våpnene er redningen.

Det later ikke til at det fins noen quick fix i Ukraina.

 

The US Sent Billions In Military Aid To Ukraine. Many Weapons Are Massively Underperforming 

New York Times

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.