Det er full jubel i kraftkretser over nyheten om at reaktoren Korea Superconducting Tokamak Advanced Research (KSTAR) i Daejeon, Sør-Korea, har satt rekord i å holde plasma på 100 millioner grader stabilt i 48 sekunder – 18 sekunder lenger enn den opprinnelige rekorden fra september 2022. Rekorden ble satt etter en ombygging og oppgradering fra karbon til tungsten (wolfram) i vitale deler av reaktoren.

Tidligere i år satte forskningssenteret et mål om å nå vedvarende plasmaoppbevaring i 300 sekunder innen 2026 gjennom materielle fremskritt samt felt-optimaliseringsmodeller som forbedrer stabiliteten både i sentrum og ved kantene av plasmaet i den smultringformede reaktoren.

Nyheten har gått viralt på sosiale medier med påstander om at nå har man endelig knekt fusjons-koden, og verden står overfor en snarlig overgang til fusjonskraft. Dette er ikke riktig. 100 millioner grader er nemlig ikke nok for å opprettholde fusjon fra hydrogen til helium. Dagens forsøksreaktorer forbruker ekstremt mye mer energi enn det som kommer ut. De er ikke til for å lage energi, men for å forske på opprettholdelsen av et stabil plasma, og det er dette som går fremover.

Nyheten fra Korea er gledelig mens verden venter på ITER – den internasjonale termonukleære eksperimentelle reaktoren som skal stå ferdig i Frankrike i 2025. Dette er uten sammenligning det største og mest ambisiøse kjernekraftprosjektet i menneskets historie, og i mellomtiden slår eksperimentelle reaktorer stadig nye rekorder for plasma-stabilitet.

Fusjonskraft er alltid ti år unna

Dette bringer oss nærmere fusjonskraft, men ikke hold pusten mens du venter: Fusjonskraft er alle teknologers våte drøm, og har vært det siden 1950. Siden da har fusjonskraft alltid vært «ti år unna», og det vil den nok være i tjue til tretti år til – hvis det noensinne blir virkelighet.

Det blir nemlig tatt for gitt at å høste stabil fusjonskraft er mulig her på Jorden, og det fungerer kanskje i teorien – men det er ingen garanti for at det noensinne blir mulig i kommersiell praksis. Det er ikke sånn virkeligheten fungerer, det trenger man bare studere byggingen av overlydsflyet Concorde for å forstå.

Etter hvert som realfag blir nedtonet i skoleverket til fordel for humanistiske fag, får borgerne stadig dårligere realfaglig forståelse. Dette gjør at folk i stadig større grad ser på teknologi som noe magisk og tror på myter, hvor alt er mulig bare man vil det. Det er dessverre ikke slik virkeligheten fungerer.

Så hvorfor bygger man så mange forskningsreaktorer hvis det ikke er sikkert at man kommer i mål? Fordi forskning på teoretiske muligheter er viktig i seg selv, og er levebrødet til tusenvis av forskere. Disse håper naturligvis på gjennombrudd og suksess, og det gjør alle andre også, men i mellomtiden ønsker alle at forskingen skal fortsette uansett.

Det blir som å tippe lotto: Hvis man ikke deltar, så vinner man i hvert fall ikke.