Professor ved Universitetet i Agder, Odin Lysaker, mener demokratiet i Norge ikke er bra nok i forhold til den klimakrisen han mener vi står oppe i.

– Det er et misforhold mellom hvor omfattende natur- og klimakrisen er og hvor mange som blir hørt i demokratiske valg. Øystater i Stillehavet hvor havnivået har begynt å stige, blir ikke hørt. Heller ikke barn og unge under atten år. Flykninger som ikke har statsborgerskap, får ikke sagt hva de mener, sier han til Forskning.no.

Lysaker sier at det representative demokratiet vi holder oss med, ikke er representativt nok.

– I møte med natur- og klimaspørsmål møter vi ofte argumentet om at det er viktig å unngå økofascisme, hvor en sterk stat kommer inn og overstyrer demokratiet. Det er overraskende få politikere som kjenner til at disse spørsmålene har vært diskutert i mange tiår av anerkjente statsvitere, sier Lysaker.

Han mener borgerråd kan være med og supplere stemmeretten. Dette vil både gjøre demokratiet sterkere og skape flere møteplasser, sier han.

– Medlemmene i rådet kunne plukkes ut ved loddtrekning, på tvers av politiske skillelinjer, kjønn og alder. Kanskje møtes akkurat de som må møtes for at man skal kunne skape endring, ta hverandre på alvor og lytte og lære av hverandre, sier han.

Filosofen tror at ved å praktisere økologisk kjærlighet kan det være lettere å engasjere seg følelsesmessig, og at det også kan åpne for politisk arbeid.

– Vi bør ikke tenke at følelser er noe vi bare skal drive med hjemme. Følelser har også med politikk å gjøre. Vi er oss selv hele tiden, med alle sansene og følelsene vi har, sier han.

 

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!

 

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.