Den palestinske selvstyremyndigheten langet mandag ut mot Israels okkupasjon i Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag.

Her begynte en runde med rettslige høringer som omhandler okkupasjonen av de palestinske områdene.

– Palestinerne er blitt utsatt for kolonialisme og apartheid, sa den palestinske utenriksministeren Riyad al-Maliki, ifølge nyhetsbyrået AFP.

– Det finnes dem som blir fylt av raseri av disse ordene. De bør også bli rasende over realiteten som vi lider under, la han til.

FNs hovedforsamling ba i 2022 ICJ om en rådgivende vurdering av de juridiske konsekvensene av Israels okkupasjon, som har pågått siden 1967.

Denne vurderingen er ikke knyttet til anklagen om at Israel begår folkemord på Gazastripen. Folkemordsaken behandles også i ICJ.

I forrige måned hadde Israel selv representanter til stede i Haag for å forsvare seg mot anklagen om brudd på FNs folkmordkonvensjon. Men denne uken er Israel ikke til stede. Landet har i stedet kommet med skriftlige synspunkter, som nå er offentliggjort.

Her blir domstolen bedt om å avvise oppfordringen fra FNs hovedforsamling om en vurdering.

Mens Israel holder seg borte, vil 52 andre land tale under høringene om konsekvensene av okkupasjonen. Blant disse er Norge, USA, Kina, og Sør-Afrika.

Palestinernes utenriksminister håper domstolen vil erklære okkupasjonen ulovlig og be om at den avsluttes umiddelbart.

– Det er på tide å få en slutt på dobbeltmoralen som har holdt vårt folk fanget så lenge, sa Riyad al-Maliki mandag.

Bakgrunnen for okkupasjonen er at Israel vant seksdagerskrigen mot flere arabiske naboland i 1967. I krigen ble blant annet Vestbredden, Gazastripen, Golanhøydene og Øst-Jerusalem erobret av Israel.

Så begynte byggingen av israelske bosetninger i de palestinske områdene. I dag bor over en halv million israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden, ifølge nyhetsbyrået AP.

I tillegg kommer 200.000 israelere i bosetninger i Øst-Jerusalem, som Israel har annektert.

I 2005 ble israelske soldater og bosettere trukket ut av Gazastripen. Men grensene til dette palestinske området har likevel vært fullstendig kontrollert av Israel og Egypt.

Mens ICJs konklusjon i folkemordsaken formelt sett er bindende, kommer domstolen bare med en ikke-bindende vurdering i prosessen om begynte mandag. Folkerettsekspert Cecilie Hellestveit tror likevel at sistnevnte sak kan få større betydning.

– Det er egentlig den store viktige saken. Den handler om hvilke regler som binder Israel og palestinerne – både under krigen i Gaza, men også mer generelt, sier hun til VG.

– Alle lands jurister i utenriksdepartementer, forsvarsdepartementer og lovavdelinger må forholde seg til den internasjonale domstolen på de punktene der dommerne blir enige i denne saken. Den vil ha en tung folkerettslig effekt, legger hun til.

Dommerne i ICJ vil trolig bruke mange måneder på å vurdere spørsmålene fra FNs hovedforsamling.

Myndighetene i Israel mener spørsmålene ikke tar hensyn til Israels rett og plikt til å beskytte sine borgere. Videre viser de til tidligere avtaler om at Israel og palestinerne skal forhandle seg fram til en løsning på konflikten.

Tilbake i 2022 sa statsminister Benjamin Netanyahu at det var skammelig at FN ba ICJ vurdere saken.

Utenriksminister Espen Barth Eide sier til VG at Norge i ICJ vil påpeke at Israels bosetninger er ulovlige og et alvorlig hinder for fred.

Den palestinske selvstyremyndigheten mener systemet som Israel har etablert på Vestbredden, er en form for rasediskriminering og apartheid. Dette avvises av regjeringen i Israel.

(©NTB)