Forskning viser at det undersjøiske utbruddet fra Hunga Tonga-Hunga Ha’apai-vulkanen den 15. januar 2022 kastet en ubegripelig mengde vanndamp opp i atmosfæren som nå kan slå ut på globale temperaturmålinger av klimaet.

«Vi har aldri sett noe lignende,» sier Luis Millán, en atmosfæreforsker ved NASAs Jet Propulsion Laboratory i Sør-California på NASAs hjemmeside. Han ledet en ny studie som undersøkte mengden vanndamp som Tonga-vulkanen injiserte i stratosfæren mellom 12 og 53 kilometer over jordens overflate.

Tonga-utbruddet skjedde på rundt 150 meters havdyp og er et av de største vulkanutbruddene i moderne tid, men skjedde øst for New Zealand i et enormt og ganske øde havområde, og derfor tok det, så vidt man vet, ingen menneskeliv. Men det betyr ikke at utbruddet ikke var massivt og voldsomt:

Det sendte en tsunami som raste jorden rundt og utløste en sjokkbølge som sirkulerte rundt kloden to ganger. Det påfallende med utbruddet var også at det ikke sendte store mengder aerosoler og aske opp i atmosfæren, men heller ubegripelige mengder vanndamp.

Millán analyserte data fra Microwave Limb Sounder-instrumentet (MLS) på NASAs Aura-satellitt, som måler atmosfæregasser, inkludert vanndamp og ozon. Etter at Tonga-vulkanen hadde utbrudd, begynte MLS-teamet å se vanndampavlesninger som var utenom skalaen. «Vi måtte nøye undersøke alle målingene i skyen for å forsikre oss om at de var pålitelige», sier Millán.

I studien, publisert i Geophysical Research Letters, anslår Millán og hans kolleger at utbruddet fra Tonga sendte rundt 146 teragram (1 teragram tilsvarer en billion gram) vanndamp inn i jordens stratosfære

For å forstå hvor mye dette er, tilsvarer det omtrent 10 prosent av vannet som allerede var til stede i jordens atmosfære. Det utgjør nok vann til å fylle mer enn 58.000 olympiske svømmebassenger. Det er rundt 146 milliarder liter, eller 146 millioner tonn med vann, og nesten fire ganger mer vanndamp enn fra Mount Pinatubo på Filippinene i 1991. Dette er sjeldent.

I de 18 årene NASA har tatt målinger, har bare to andre utbrudd – Kasatochi i Alaska i 2008 og Calbuco i Chile i 2015 – sendt merkbare mengder vanndamp opp i så store høyder. Vanndampen fra disse utbruddene var imidlertid relativt små, og de forsvant raskt fra atmosfæren.

Vanndampen fra den undersjøiske Tonga-vulkanen kan derimot forbli i stratosfæren i flere år, og kan påvirke atmosfærisk kjemi og øke visse kjemiske reaksjoner som midlertidig vil kunne forverre uttynningen av ozonlaget. Den kan også påvirke overflatetemperaturer.

Vanligvis kjøler store vulkanutbrudd ned jordoverflaten ved å kaste ut gasser, støv og aske som reflekterer sollys tilbake i rommet. De enorme mengdene vanndamp fra Tonga-utbruddet kan imidlertid slå ut med en kortvarig oppvarmende effekt, siden vanndamp er en sterkere klimagass enn CO2. Men det som går opp, må før eller senere komme ned, og dermed kan man forvente en forbigående global oppvarming med mer nedbør i årene som kommer.

Denne effekten kommer som bestilt for klimaindustrien, som lever av folks frykt for CO2-molekyler, derfor er disse forskningsresultatene om H₂O nesten ikke nevnt i subsidierte medier.

Det Tonga-utbruddet viser, er imidlertid at naturkreftene er lunefulle, større enn oss og gjør som de vil. Derfor er jordens klima helt uforutsigelig, og ingen vitenskap kan spå fremtidens klima i år 2050 eller 2100. Å hevde noe sånt er uvitenskapelig og forskningsfusk.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.