Frosker som blir kokt langsomt, hopper ikke ut av gryta. De blir kokt. Vi blir kokt langsomt, og oppdager det ikke før det er for sent.

De forteller oss ikke hva som virkelig finner sted. Om det er fordi de ikke skjønner det selv eller om de gjør det med fortsett eller begge deler, spiller egentlig ikke noen rolle. Konsekvensene blir de samme.

Vi blir lurt. Landet blir kjørt i grøfta. Og ingen løfter en finger. Det skjer innenfor en rekke sentrale politikkområder. Oppskriften er den samme.

Globaliseringen. Vi ble lurt inn i EU gjennom EØS-avtalen. Dette til tross for at folket sa nei to ganger, i hhv. 1972 og i 1994. Politikerne omgikk folkets vilje ved å unndra EØS-avtalen fra folkeavstemning.

Integreringen i EU er blitt gjort gradvis, stykkevis og delt og nesten umerkelig i tynne skiver ved hjelp av den såkalte salamimetoden, en kjent strategi i politikken. I løpet av de nesten 30 årene som er gått siden EØS-avtalen ble undertegnet, har vi implementert over 13.000 EU-direktiv og rettsakter. Det er mer enn ett nytt EU-direktiv pr. dag.

Det innebærer at tidligere gjeldende lovverk gradvis er blitt erstattet med EU-lover. Og det innebærer at rettsutviklingen i landet fremover og i all overskuelig fremtid er overført fra Stortinget til EU-parlamentet og EU-kommisjonen.

Det betyr at Stortinget, som er vår eneste lovlig valgte nasjonalforsamling, i stadig stigende grad er blitt overflødiggjort og har mistet sin funksjon som lovgiver.

Det betyr at grunnlaget for norsk suverenitet, selvråderett og selvstyre samt selve forutsetningen for maktdelingsprinsippet og parlamentarismen, og dermed for det norske demokratiet, er i ferd med å forvitre.

Stortingets lovgivende funksjon er flyttet til Brussel. Få skjønner egentlig hva som er skjedd. Men Stortinget er i stor grad blitt umyndiggjort. Og norske velgere blir kokt i EU-gryta.

Pengepolitikken. Vi blir lurt på samme stykkevise, snedige og fordekte måte gjennom inflasjons- og pengepolitikken som blir ført av Norges Bank.

Den innebærer en stadig forringelse og konfiskasjon av penger og verdier som de fleste av oss skattebetalere har jobbet og slitt for. Og den fører til at vanlige lønnsmottakere og pensjonister med lite sikkerhet til å kunne oppta lån, får inndratt enorme verdier årlig i tillegg til det de betaler i skatter og avgifter.

Det skjer først og fremst ved at Norges Bank trykker sedler og øker pengemengden gjennom styringsrenten og utlånspolitikken overfor bankene. Pengemengden (M2) har økt med omtrent 8 % årlig i Norge de siste årene.

Når styringsrenten settes ned, lånes det ut mer penger. Og siden lånene må betales ned med renter, må det trykkes flere sedler for å betale rentene. Og når pengemengden øker, så øker etterspørselen etter varer og tjenester. Og når etterspørselen øker, så øker prisene. Det skapes prisinflasjon. De som har sikkerhet og kan låne penger og investere, først og fremst staten, tjener på dette. De som ikke har sikkerhet og ikke kan låne og investere, taper.

Pengepolitikken er innrettet slik at rentene holdes kunstig lave og at pengemengden økes gradvis og umerkelig over tid, slik at ikke tilliten til pengenes verdi svekkes og det blir run på banken, slik som under finanskrisen i 2007 og nå nettopp, da flere banker gikk over ende i California. Da kollapser systemet.

Konsekvensen er imidlertid at vanlige folks kjøpekraft gradvis svekkes, og verdien av deres boliger og bankinnskudd blir mindre. Fra 2006 til og med 2019 falt realinntekten per innbygger med 0,5 % per år. Den vanlige småsparer blir kokt som en frosk i Norges Banks pengegryte, mens staten gnir seg i hendene.

At du ikke skjønner hva som skjer, er ikke så rart. Sparepengene dine forsvinner gradvis. Du blir kokt langsomt. Få politikere skjønner det. Mange økonomer skjønner det heller ikke. Og sosialøkonomene i Finansdepartementet, SSB og NB vil ikke innrømme det.

Rune Østgård beskriver det godt i boken ‘Fraudcoin farlige teorier – 1000 år med inflasjon som politikk.’

Innvandringspolitikken. Dette er det politikkområdet som fører til de største samfunnsmessige omveltningene, men som søkes skjult og som myndighetene vil unngå at det snakkes om.

Endringene kamufleres ved å spres i tid og rom, og ved at de negative sidene aktivt søkes bortforklart eller fornektet. Konsekvensene for velferdsstaten og det politiske, økonomiske og kulturelle Norge slik vi kjenner det, vil i løpet av få tiår bli enorme, og de blir irreversible.

Det er faktisk gått så langt at det er blitt tabu. Det er ikke lov å snakke om det. De som likevel gjør det, blir stigmatisert, mister jobben eller blir sanksjonert på andre måter. Myndighetene og offentlige institusjoner som SSB og NAV fornekter det og søker aktivt å skjule fakta, men det som faktisk finner sted, er uansett en regelrett befolkningsutskifting.

For det skal ikke mye matematikk-kunnskap eller kjennskap til demografi til for å forstå at den etnisk norske befolkningen er i ferd med å bli erstattet av en innvandrerbefolkning som i stor grad består av velferdsinnvandrere fra MENA-landene, med en helt annen kultur, en annen religion og andre holdninger til myndigheter, rettsstat og storsamfunn.

I 2021 var det 997.942 innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre, totalt 18,5 % av en befolkning på 5.415.166. Av disse kom drøyt en halv million, eller 589.379, for å være presis, hovedsakelig fra Midtøsten, Afrika og Asia.

I 2016 var innvandrerandelen i Oslo allerede på 33 % og i Drammen 28 %. I fire av femten bydeler i Oslo er innvandrerbefolkningen nå i flertall. I løpet av et «normalår» kommer det inn innvandrere til Norge tilsvarende en by på Hamars størrelse. I 2020 var det 19.000 som fikk norsk statsborgerskap, samt 17.000 som fikk varig oppholdstillatelse. Omkring 75 % av disse kom fra MENA-landene. I 2022 kom, det som en følge av krigen i Ukraina, inn 80.000, tilsvarende en by på Kristiansands størrelse.

Innvandrerne består i overveiende grad av muslimer med liten eller ingen utdanning. Dette er den største og raskest voksende innvandrergruppen bortsett fra ukrainerne i 2022. Gruppen av innvandrere fra MENA-landene har vokst med 107 % de siste ti årene siden 2010 og utgjorde i 2021 59 % av innvandrerbefolkningen og 10,9 % av totalbefolkningen.

Veksten i innvandrerbefolkningens andel av totalbefolkningen har funnet sted gradvis til å begynne med, men vil etter hvert øke eksponentielt og skyte fart som følge av familiegjenforening og langt høyere fødselsrater. Dersom innvandringen fortsetter i samme takt som de siste årene, vil innvandrerbefolkningen være i flertall i Norge om 30–40 år.

De samfunnsøkonomiske konsekvensene av innvandringen er allerede store og vil bli enorme. Belastningen på velferdsstaten vil tilta. Finansdepartementet og SSB nekter å regne på det, men kostnadene for storsamfunnet er i dag allerede antakelig på mellom 250 og 400 milliarder i året.

Oljeinntektene skjuler mye, men realiteten er at det er norske skattebetalere som er henvist til å betale innvandringsregningen som en følge av den langt lavere yrkesdeltakelsen i innvandrerbefolkningen.

Blant somaliere er det f.eks. bare 18,3 % som jobber minimum fire dager i uka, enda færre om en regner full arbeidsuke. Og det blir ikke bedre over tid. Yrkesdeltakelsen for 2. og 3. generasjon går faktisk ytterligere ned. Det samme er tilfellet for pakistanere og andre innvandrergrupper fra MENA-landene.

SSB prøver aktivt å skjule den lave yrkesdeltakelsen blant innvandrerne ved å regne 1 time arbeid pr. uke som full sysselsettelse. Det er selvsagt et rent bedrag for at vi ikke skal forstå hva som egentlig finner sted.

Mens statslønnede yrkespolitikere sitter trygt og godt på sin høye moralske hest på Stortinget og gir opphold og statsborgerskap i hytt og pine, og somalierne henter penger på NAV som de kan reise på ferie til hjemlandet for, blir den norske skattebetaler kokt i innvandringsgryta.

Energipolitikken. Dette er også rent lureri. De lurte oss opp i gryta ved å si at overføringskablene ikke kom til å få noen betydning for strømprisen. De (regjeringen, OED, NVE, Statkraft, Statnett og ledende politikere i H, Ap og FrP) påsto alle at strømprisen kun kom til å øke marginalt, med maks 3–4 %.

Der forregnet de seg imidlertid. Strømprisen ble mer enn ti- og tyvedoblet over natten da kablene ble koplet til. Da ble det så varmt i gryta at de måtte kjøle ned temperaturen ved å innføre en midlertidig strømprisordning for at ikke folk skulle hoppe ut av gryta og hente høygaflene.

Men de nekter fortsatt å gjøre noe med det grunnleggende problemet, at de har overlatt vårt viktigste konkurransefortrinn til EU. Både Ap og Høyre prioriterer EU fremfor norske skattebetalere. De nekter å bryte med ACER og EUs energimarkedspakke. De kommer ikke til å reforhandle de sykt ensidige kabelavtalene med Tyskland og Storbritannia.

Strategien nå er åpenbart å helle litt kaldt vann i gryta for at vi skal kjøle oss ned og gradvis venne oss til de høyere strømprisene, for deretter gradvis å avvikle strømstøtteordningen etter hvert som vi blir vant til det nye prisregimet, på samme måte som vi nå etter hvert er blitt vant til bompenger.

Dermed ender vi, som tidligere hadde den billigste strømmen i Europa, opp med å bli kokt i EUs energigryte med den dyreste strømmen i Europa.

Forstå det den som kan. Fra skattebetalernes perspektiv er det ren galskap. For den kraftkrevende industrien er det kroken på døra. På samme måte som inflasjonspolitikken og den skjerpede skatte- og avgiftspolitikken innebærer det inndragning av kjøpekraft fra forbrukerne, tapt konkurranseevne for industri og næringsliv, men mer penger til staten.

Dette er ikke noe annet enn en fordekt måte å finansiere de økte utgiftene på som følger med innvandringspolitikken, en offentlig sektor som har vokst over alle støvleskaft samt for å finansiere de mange subsidiesugerørene og fordelene som politikerne nå etablerer til seg selv og andre i forbindelse med det grønne skiftet.

Øystein Steiro Sr.

Vaktmester

 

(PS! Vet at froskene hopper ut når det blir for varmt i gryta. Men det er en god metafor. Det ser imidlertid ut til at nordmenn lar seg koke.)

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.