De rike økonomiske landene vil gå tilbake til bunnrenter, spår Det internasjonale pengefondet (IMF). De forventer at inflasjonen vil reduseres kraftig etter å ha økt kraftig på grunn av pandemien.

Analytikere fra IMF mener at den lave produktiviteten og en aldrende befolkning vil tvinge både inflasjonen og rentenivået ned på et bunnivå, skriver The Times.

Economists at the Washington-based IMF said that the present bout of record inflation and rising interest rates was not expected to persist in economies with continued low productivity and ageing populations.

These factors meant that low inflation and weak growth would soon return, forcing central banks to slash interest rates again. The IMF said this was likely to be the case in Britain, France, and Germany.

I Storbritannia har Bank of England hevet renten kraftig, fra 0,1 prosent i desember 2021 til 4,25 prosent i skrivende stunf. Mer enn en 40-dobling på 16 måneder.

Men analytikerne Jean-Marc Natal og Philip Barrett tar en Janet Yellen og erklærer at inflasjonen er «midlertidig».

– Our analysis suggests that recent increases in real interest rates are likely to be temporary.

– When inflation is brought back under control, advanced economies’ central banks are likely to ease monetary policy and bring real interest rates back towards pre-pandemic levels.

Det kan selvsagt skje at inflasjonen stagnerer, siden prisene ikke kan stige til himmels uten at folk mister evnen til å handle.

Men siden vi nå har opplevd snart to år med høy inflasjon, særlig på grunn av massiv pengetrykking og en økonomi maltraktert av det grønne skiftet, så er ikke en stans i inflasjonen noe særlig trøst for husholdninger og bedrifter som ser verdiene fordufte og sliter med å betale for mat og energi.

Det var etter finanskrisen i 2008 at rentene sank ned mot bunnivået, rett og slett fordi sentralbankene følte seg tvunget til det for å stimulere en økonomi i sjokktilstand.

Nå har så å si alle sentralbanker hevet renten kraftig i et forsøk på å bekjempe inflasjonen. Men det hjelper lite når det ikke er befolkningens kjøpevilje som driver inflasjonen. Årsaken til inflasjonen er det ingen som vil gjøre noe med.

Last week Andrew Bailey, governor of the Bank of England, said Britain’s chronically low investment and productivity levels meant it was “not unreasonable to expect” that the economy’s natural rate of interest would remain low.

– This means that, even as we now respond to rising inflation by raising the Bank rate, interest rates will not necessarily have to return fully to, and remain around, the higher levels they once had.

Analytikerne fra IMF nevner faktisk klimahysteriet og de stadig feitere vestlige statene som medvirkende årsak til inflasjonen.

The IMF’s analysis said that countervailing factors such as huge fiscal spending on the climate transition and the fracturing of global trade could help to push up interest rates in the future.

Globaliseringen de siste tretti årene har bidratt til å redusered inflasjonen i rike økonomier ved å øke verdens tilgang på arbeidskraft og dermed redusert varekostnadene, mener IMF.

Samtidig unnlater de å nevne hvilke kostnader dette medfører for de opprinnelige borgerne, som 100.000 døde hvert år i USA av importert fentanyl, lavere lønninger for arbeiderklassen, og skyhøye skatter for å finansiere bistand, internasjonale engasjementer (inkludert krigføring), og en nesten ufattelig kostnad knyttet til immigrasjonen som tydelig fremstår som en befolkningsutskiftning.

Vi skattlegges for å finansiere vår egen undergang. Så brutalt er realiteten.

Any reversal in this trend, caused by for example geopolitical conflict between the US and China, could “lead to both trade and financial fragmentation and bring the natural rate up in advanced economies and down in emerging market economies,” the IMF said.

Vel, IMF har sikkert rett i dette. Men hvis det virkelig oppstår en alvorlig konflikt mellom USA og Kina, noe som dessverre ikke er utenkelig, så er vel inflasjon det siste vi vil bekymre oss for.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok eller som e-bok!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.