Forfattere i kø for å sikre bøkene sine mot sensur

Fjerning av støtende innhold i Roald Dahls bøker har skapt uro i forfatterstanden.

Nå vil flere sikre seg mot fremtidige endringer, skriver Klassekampen.

– Jeg har allerede sendt brev til forlaget mitt og fått dem til å bekrefte at mine verk ikke skal kunne sensureres, sier Tore Renberg.

Document skrev tidligere i uken om Ingvar Ambjørnsen som ville kontraktfeste at hverken forlag eller arvinger kan endre språket i bøkene hans etter hans død.

Det hele startet med bråket rundt Roald Dahls bøker, som blir gjennomgått av «sensitivitetslesere» som skal fjerne støtende og krenkende ord.

– Det er helt hysterisk. Jeg slapp heldigvis unna 1970-årenes dogmatikk, og jeg har alltid tenkt at de liberale verdiene fortsetter å styrkes. Men nå er sensuren inne i forlagsverdenen – i ytringsfrihetens kirke, sier Renberg.

«Den dagen jeg er veldig gammel og må følges ut fra kontorene, skal jeg henge denne mailen din i glass og ramme på veggen,» lød svaret Renberg fikk fra sin redaktør Geir Gulliksen.

– Hvordan skulle det ellers gått med «Fittesatan Anarkikommando»? spør Renberg og viser til en låt av bandet i romanen «Mannen som elsket Yngve».

Forfatterforeningen alarmert over «redigering» av litteratur

Renberg er ikke nådig i sin kritikk av sensuren av Roald Dahls bøker.

– Gyldendal kan ikke utgi Roald Dahls bøker hvis de må gjøre endringene. Det er helt innlysende. De må si nei, full stans. Jeg elsker Roald Dahl, men her må vi være kompromissløse, sier han.

Renberg får støtte fra flere forfattere.

Matias Faldbakken kaller Ambjørnsens trekk «en kjempeidé» og sier han skal gjøre det samme selv. I hans siste bok finnes ord som «krøpling» og «dverg».

«Man kan jo forestille seg de tre første bøkene mine etter en sånn Dahl-vask», uttaler han.

Faldbakkens kollega Maria Kjos Fonn mener også bøkene hennes bør stå som de er.

– Om jeg har skrevet noe som ikke står seg om 50 år, er det sånn litteraturen alltid har fungert. Jeg er en del yngre enn Ambjørnsen, så det hadde vært litt stormannsgalskap å dra inn arvinger nå, men jeg synes det er fornuftig det han gjør, sier Fonn.

Erlend O. Nødtvedt forteller at han har gitt forlaget sitt tillatelse til å gjøre «forsiktige moderniseringer.»

– Men først 500 år etter min død, og da kun for leselighetens skyld. Litteratur er også fryst tid, der alt fra vokabular til syntaks avslører noe kun ettertida kan få øye på. Disse teksturene er selvsagt verneverdige, sier Nødtvedt.

Men noen mener at woke er en bra ting.

Poet Sarah Zahid tror ikke det er hensiktsmessig å endre Dahls bøker slik hans britiske forlag nå gjør, men hun synes det er synd hvis dette brukes som eksempel på hvordan «kanselleringskulturen» tar over.

– For det er ikke så svart-hvitt. Det er ikke uvanlig å ha diskusjoner om hvilke ord som kan være støtende, og vi har kommet såpass langt at visse ord bør være uaktuelle, som n-ordet, sier Zahid, og sikter til ordet «neger», som det er vanskelig for mange å si i dagens samfunn.

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!