Randi Marjamaa, leder for personmarked i Nordea, forteller til NRK at flere nordmenn vil gå et tøft økonomisk år i møte med høyere renter, dyrere mat og strøm.

– Mange vil måtte tilpasse forbruket sitt for å kunne håndtere situasjonen, sier hun til NRK.

Nordea har i år hatt en dobling av kunder som har søkt avdragsfrihet.

– Det var vært en dobling siden i vår, og søknadene har økt gradvis utover høsten, forteller Marjamaa.

Avdragsfrihet vil si at du i en periode ikke betaler avdrag på lånet, kun renter og omkostninger.

– Hvis det er en varig økning, slik som rentene nå tilsier, så bør man helst tilpasse forbruket, og heller spare avdragsfriheten, sier Marjamaa.

I 2023 kommer forbruket til å gå ned. Det mener Norges Bank som satte opp styringsrenten på torsdag. Nå er den oppe i 2,75 prosent, det høyeste nivået siden 2009.

Men det stopper ikke der: Norges Bank varsler en ny heving til 3 prosent i første kvartal. Der vil renten trolig bli liggende før den daler svakt i 2024. Det vil bety en boliglånsrente på mellom 4 og 4,5 prosent, ifølge sentralbanksjefen.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.