Etter mye om og men, ikke minst i norske medier, klarte deltakerlandene på klimakonferansen i egyptiske Sharm el-Sheikh søndag morgen å bli enige om opprettelsen av et fond som skal sikre støtte til sårbare utviklingsland som rammes av klimaendringer. Men visste du at forurensningsland nummer én i verden, Kina, også er regnet som «utviklingsland»? Verden vil bedras!

Hjernevasken, forstillelsene og fortielsene rundt de politisk vedtatte klimaendringene fortsetter i uforminsket tempo. Under sist ukes klimakonferanse har vanlige norske (og vestlige) nyhetskonsumenter blitt nedsnødde av vinklede nyheter. Slikt kalles gjerne ‘propaganda’, og det er ikke å ta for hardt i. Først til den «historiske» avtalen:

– Vi har strevet i 30 år på denne veien. I dag i Sharm el-Sheikh har denne reisen nådd sin første positive milepæl, sa Pakistans klimaminister Sherry Rehman.

Hun har stått i spissen for en av de viktigste grupperingene i klimaforhandlingene: G77+Kina, som omfatter over 130 utviklingsland. (NTB)

Vedtaket fra COP27, som altså kom etter krav fra G77, der Kina er listet som medlem, er at penger skal gå til sårbare land med lave klimautslipp som i liten grad har bidratt til den globale oppvarmingen. At de fleste landene i denne grupperingen selv har skyld i at de er fattige, er en ting som selvsagt ikke nevnes. At mange av disse landene også har lidd under kapitalistisk utbytting, også fra det imperialistiske Kina, sies heller ikke høyt. Man vil jo ikke ødelegge fiksjonen om den skadelige plantenæringen ceoto.

Derfor brukes ikke ordet «kompensasjon» i de offisielle dokumentene fra COP27. Det fordi de rike landene, inklusive Kina, vil unngå å bli utsatt for søksmål og erstatningskrav i framtiden. Det ble heller ikke skrevet noe om hvor stort det nye fondet skal bli, og heller ikke nøyaktig hvem som skal fylle det med penger.

Forventningen er at rike land med store utslipp må ta et hovedansvar. Men i vedtaket utelukkes det ikke at også utviklingsland med store utslipp – som Kina og oljeland rundt Persiabukta – kan bidra.

Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock ga uttrykk for både «håp og frustrasjon». Hun ønsket seg mer ambisiøse formuleringer om kutt i utslippene av klimagasser.

Det gjorde også klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap), som ledet Norges delegasjon i innspurten.

– Vi er skuffet over at vi ikke fikk til mer på utslippsreduksjoner, sier han på telefon til NTB.

Du som leser Document og Kent Andersen regelmessig forstår hvor sinnssvak denne farsen er. Er du medlem av Klimarealistene eller har du et åpent og kritisk sinn, noe jo de fleste politikere er vaksinert mot, vil du også forstå at det er mye som skurrer ved denne rørende enigheten om at klimaødeleggelsene truer verdens eksistens. Det aller viktigste poenget er at hva enn Norge eller Barth Eide påstår, så betyr det ekstremt lite for resten av verden om nordmenn fyrer med ved eller vann. Her er det en som har forstått det:

Motgift

Siden det ennå er altfor få i Norge som kjenner til Document, og enda færre som leser oss (selv om vi vokser helt uten statlig støtte), må vi bare fortsette å komme med små drypp av motgift (noen vil kanskje kalle det for vaksine, men siden det ordet har visse negative konnotasjoner, foretrekker denne skribent ordet ‘motgift‘).

Sent søndag kveld publiserte NTB en sak med tittelelen: Kerry ber Kina trappe opp samarbeidet om utslippskutt. Ikke akkurat en kioskvelter det, men nede i saken finner vi dette (uthevelsene er ment som lesehjelp, og gjort redaksjonelt. Journ.anm.):

«Klimakrisen er fundamentalt sett en global sak, ikke en bilateral sak. USA og Kina burde sammen kunne trappe opp framgangen, ikke bare for vår skyld, men for framtidige generasjoners skyld», sier Kerry i en uttalelse.

Xie beskrev samtalene han hadde med Kerry som «åpenhjertige, vennskapelige, positive og generelt svært konstruktive».

– Vi ble enige om at vi skal fortsette formelle samtaler etter COP, inkludert ansikt til ansikt, sa han.

Men han påpekte at det fortsatt er uenighet mellom Kina og Vesten om enkelte saker, og han avviste synspunktet om at Kina ikke lenger skal anses for å være et utviklingsland, selv om Kina nå er verdens nest største økonomi.

Dette er en avgjørende forskjell. Ifølge FNs klimatraktat fra 1992 skal industrilandene støtte utviklingslandene økonomisk i overgangen til grønn økonomi og arbeidet med å beskytte seg mot virkningene av klimaendringer. (NTB)

COP27 var temaet i mandagens utgave av Politisk kvarter på NRK. Deltakere var selvsagt den hjemvendte tidligere direktør i World Economic Forum, nå klima- og miljøvernminister i Norge, Espen Barth Eide (Ap), vår hjemlige klimaekstremistiske stortingsrepresentant for MDG, Une Aina Bastholm og den i dette selskapet mer moderate stortingsrepresentant for FrP, Terje Halleland.

Barth Eide fremhevet sin egen og Norges rolle i arbeidet med å komme frem til dette såkalte historiske kompromisset, Bastholm opptrådte atter en gang som verdensfrelser og ville fortsatt at Norge skulle betale det meste av Oljefondet inn til dette klimafondet. Halleland fra partiet som i det minste har turt å sette noen forsiktige spørsmål ved FNs politiske klimapanel, IPPC, var også bekymret for ‘klimautslippene’, men mente det viktigste var å redusere utslippene fra kull.

Ikke en av dem nevnte elefanten i rommet. Den kan du i stedet lese om her, mens du planlegger hvordan du kan få endene til å møtes etter Det store strømrøveriet forårsaket av det forbannede ‘Grønne skiftet‘!

COP27: Kina melder inn kraftig økning av kullkraft. Vil ikke kopiere Europas tabber

Hva gjør Klaus Schwab på G20-topp­møtet? Ingen utnevnte ham til verdens­leder

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!

Kjøp julegavene fra Document!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.