Valgdistrikter til Representantenes hus som er vunnet av Republikanere (røde) og Demokrater (blå) ved det nylige kongressvalget i USA. Grafikk: Wall Street Journal.

Det kan være vanskelig å forstå utfallet av det amerikanske mellomvalget.

Gjennom flere måneder har et knusende flertall av velgerne tilkjennegitt sin utilfredshet med USAs kurs – inflasjonen, kriminaliteten og den uregulerte tilstrømningen av fremmede over grensen til Mexico.

Deretter går de hen og stemmer på Det demokratiske partiet, som med sin politikk har skylden for alle katastrofene.

Dette kan kun begripes hvis man betrakter USA som et stammesamfunn. I et slikt samfunn skifter man ikke side bare fordi stammehøvdingen har gjort tilværelsen uutholdelig.

De kulturelle og ideologiske kløftene er blitt så dype at partilojaliteten alltid vil trumfe den egoistiske egeninteressen til slutt. Ikke for alle, men for flertallet.

Ja, sier velgerne, det demokratiske partiet har gjort meg fattigere og hverdagen min mer usikker, men det er mitt parti. Akkurat som i en familie, som man jo normalt ikke forlater fordi far har drukket opp pengene eller mor ikke er til å holde ut.

Det finnes en tilbøyelighet til å undervurdere kulturens betydning, men sannheten er at kulturell identifikasjon triumferer over snevre økonomiske interesser, for kulturelle normer og inngrodde forestillinger endrer seg mye langsommere enn dagens politiske begivenheter.

Og på dét punktet er ikke USA enestående. Vi kjenner også til fenomenet her hjemme. Hvordan forklarer man at et stort flertall i befolkningen gjennom flere tiår har vært motstandere av den førte innvandringspolitikken, men i valg etter valg har de likevel stemt på partiene som har gjennomført denne politikken?

Hvorfor kan ikke kritikerne av innvandringen og islamiseringen mønstre mer enn 10 prosent av velgerne på en god dag?

Tydeligvis fordi noe er viktigere for velgerne enn landets og deres egen fremtid, nemlig å befinne seg på den riktige og moralsk høyerestående siden. Den siden hvis fortreffelighet vi får innpodet hver dag av mediene og de intellektuelle og kulturelle elitene.

Å sette seg opp mot dem er å gjøre seg selv til et utskudd med dårlig samvittighet.

På den bakgrunnen må det betegnes som er halv seier at Republikanerne tross alt har fått omtrent halvparten av stemmene.

 

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.