Mustafa Hasan (20) fikk midlertidige oppholdstillatelse. Nå kjemper han om å få lillesøsteren Sara (14) tilbake til landet hun er født og oppvokst.

Hun og moren deres bor i Palestina, under omstendigheter Mustafa beskriver som hjerteskjærende.

Det er vanskelig for Mustafa å snakke om hverdagen og tilværelsen til moren og lillesøsteren.

– Det er hjerteskjærende. Som 20-åring føler jeg at jeg har ansvar for hele familien min, fordi jeg vant gullbilletten. Det handler ikke lengre om å bli i Norge og ha det bra, men om søsteren og moren min som bor i krig, forteller han og legger til:

– Å se søsteren sin leve sånn, er det noe av det vanskeligste jeg har opplevd. Jeg kunne ikke vise det heller. Jeg måtte ta rollen om å være sterk.

Han beskriver hverdagen til lillesøsteren som preget av soldater med våpen, skudd i gatene og «våpen forbudt-skilt» på skoleinngangen.

– Det var en episode hvor det var skudd fem meter over hodet mitt. Jeg måtte gjemme meg under et sete, hevder han.

Uten legitimasjon eller pass har ikke Mustafa hatt anledning til å reise utenlands, men da han i februar fikk midlertidig oppholdstillatelse, så forandret dette seg.

– Jeg tror ikke folk skjønner hvor vanskelig det er å få til ting uten de rette papirene, forteller han.

Da Mustafa kom tilbake til Norge ville han gjerne fortelle om hvor mye moren hans har tapt økonomisk på å bli utvist fra Norge.

– Da jeg kom hjem, fikk jeg et slag i ansiktet. Jeg skjønte hva familien min har tapt. Det er ingen som kan vite eller spørre hvorfor moren min gjorde som hun gjorde, før man ser hvordan de har det i Palestina.

– Se for deg å gå fra å bo i en velferdsstat i ti år med fire jobber. For så ende opp i Palestina og måtte spørre yngstesønnen din om penger for å sette på regulering på datteren din.

Er her på feilaktig grunnlag: 44 barn mistet norsk statsborgerskap på to år

Hasan ville også påpeke hvor tøft han har hatt det uten sin mor og søster i Norge.

– I starten klarte jeg ingenting. Jeg hadde mest sannsynlig ikke vært her jeg er i dag, uten venner og familievenner. Da ble det mulig å overleve, selv om jeg hadde mistet alt i livet.

– I 2018 og 2019 tenkte jeg: «Ingen vil ha meg.» Da jeg kom hjem, var det ensomt. Det har vært vanskelig, innrømmer han.

I sin biografi «Ikke norsk nok», beskriver Hasan hvor vanskelig det er å bo i et land som Norge, hvor han må kjempe mot staten for å «bli norsk».

Og Mustafa er ikke ferdig med å kjempe. Han har kun midlertidig oppholdstillatelse, og må vente to år før han kan søke om permanent opphold.

Han føler det som han er på prøve.

– Jeg tror hvis jeg gjør en feil eller er dum, kan det bite meg hardt i rumpa. Noen ganger unngår jeg å gå ut på byen, i frykt for at noe skal skje som de kan ta meg på. Jeg må ha et ekstra ansvar når jeg går ut enn andre 20-åringer.

Hasan vil også ha sin mor og søster tilbake til Norge.

– Sara ser fortsatt på Norge som sitt hjemland. Jeg må få henne hjem, konstaterer han og legger til:

– Mest av alt drømmer jeg om å gå ned gangen en søndag morgen og se moren min lage mat. At hun lager mat på en ovn som koster 500 kroner på Finn.no, ikke 5000 kroner i gass i Palestina.

Mustafa kom med familien til Norge i 2008. Siden moren oppga feil opplysninger til norske myndigheter, mistet hun oppholdstillatelsen, og måtte forlate landet.

 

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!


Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.