I filmklassikeren Back to the Future fra 1985 reiser hovedpersonen Marty McFly tretti år tilbake i tid ved hjelp av den eksentriske oppfinneren Dr. Emmet Browns plutonium-drevne tidsmaskin, bygget av en DeLorean DMC-12. Tilbake i år 1955 er det tomt for drivstoff, og utfordringen for Marty er å få foreldrene til å like hverandre og klare å komme seg «hjem» til 1985 igjen, uten å sabotere for mye under tidsreisen.

Hovedrollene ble spilt av Michael J. Fox og Christopher Lloyd. Filmen ble regissert av Robert Zemeckis. Den samlet inn svimlende 381 millioner dollar, vant en Oscar og ga to oppfølgere. Så langt originalen. I den svenske, moderne spin-offen spilles hovedrollene av Ulf Kristersson, Jimmie Åkesson og Johan Pehrson, og produksjonen er regissert av svenske venstre-medier.

Etter den politiske debatten å dømme ser det nemlig ut til at noen, kanskje i Aftonbladets lederredaksjon, i all hemmelighet har forsynt Moderaternas Ulf Kristersson med en magisk tidsmaskin.

Det kan ikke være noen annen forklaring, for Socialdemokraternas lydige propagandamaskin gjorde allerede dagen etter riksdagsvalget ikke bare en helomvending og begynte å granske kritisk de politikerne som er blitt valgt til å lede landet, den la også alt ansvar for nåværende tilstand i landet på Ulf Kristersson – som ikke engang har tiltrådt ennå.

Nesten enstemmig spør avisredaksjoner og public service nå hvorfor Ulf Kristersson ikke har løst strømkrisen, integreringsproblemene og gjengvolden – ja, alle problemene som Socialdemokraterna har skapt eller vedlikeholdt i løpet av sine åtte år ved makten – allerede før den nye regjeringen er på plass.

Aftonbladets redaksjon har tatt på seg lederskjorten og publiserer sine intellektuelle kreasjoner med titler som Akta så Kristersson inte säljer Vattenfall till Kina, som hevder at det er Ulf Kristersson som tjener på lesernes «svindyre strømregninger», eller Kristerssons lag visste att de ljög för väljarna, som mener at de borgerlige ikke vil løse verken strømkrisen eller den alvorlige kriminaliteten i løpet av de første 100 dagene ved makten.

Andre eksempler på balanserte overskrifter er Nu ljuger Moderaterna om Putins gasledning, Människor tvingas rusa till pantbanken – Nu är dyrtiden Kristerssons ansvar og Förbered dig på att bli fattig med Kristersson.

Mandag ble lederartikkelen publisert med overskriften Vi blev ju varnade för att Kristersson är lat, som mente at regjeringsdannelsen tar tid fordi Kristersson rett og slett er, tja, lat. I dag klokken 11 gikk Ulf Kristerssons første deadline angående regjeringsdannelse ut, og da ble han tvunget til å informere talmannen om at han trengte litt mer tid for å få detaljene klare.

Aftonbladets reaksjon? Dagens lederartikkel, Kristerssons fiasko – vi kunde se det komma, hvor det faktum at Kristersson etter 14 dager ennå ikke har ferdig et regjeringsdokument, kalles «en total politisk fiasko» av samme redaksjon som mente at «alle», etter de 134 dagene det tok Löfven å prestere det samme etter forrige valg, «skulle takke Stefan Löfven» fordi «politikk ikke er en perfekt verden».

Jaja. Det positive er at de sosialdemokratiske propaganda-instansene endelig ser noe komme, og man må være takknemlig for lite, som jenta sa.

Det er ærlig talt en daglig kamp å følge svensk politikk uten å miste vettet. Den som, i likhet med meg, alltid prøver å finne en rød tråd av logikk i alle hendelser, har det ikke lett, og kanskje flere enn meg har kommet til at det bare er én fornuftig forklaring på det tragikomiske medieopptoget som utspiller seg for tiden: Noen har gitt Kristersson en magisk tidsmaskin, og dét er Aftonbladets redaksjon klar over.

Nå gjenstår det å se om Ulf Kristersson i likhet med Marty McFly kan rette opp alle historiske utglidninger før han vender tilbake til nåtiden. Men vi må være tålmodige. Kristerssons tidsmaskin er mest sannsynlig vindkraftdreven, og derfor må vi vente til neste høststorm før den nye regjeringen lander.

Kjøp billetter til møtet her!

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson!