Uklarhet om hvorvidt «lav inflasjon» og «høy sysselsetting» skal være sidestilte mål i rentepolitikken, har ført til at flere partier ber finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) forklare seg. Ordkrigen som Klassekampen fanget opp, er i realiteten et uttrykk for at partiene tror at regjeringens rentepolitikk vil lede til økt arbeidsledighet. Men så kom Lysbakken (SV) tilbake …

Rødt, SV og FrP har alle festet seg ved ordlyden i sentralbanklovens paragraf 1-2, som består av to ledd:

§ 1-2. Formålet for sentralbankvirksomheten
(1) Formålet for sentralbankvirksomheten er å opprettholde en stabil pengeverdi og fremme stabilitet i det finansielle systemet og et effektivt og sikkert betalingssystem.
(2) Sentralbanken skal bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting.

Etter at Norges Bank torsdag sist uke, for tredje gang i år, hevet styringsrenta med 0,5 prosentpoeng, har flere økonomer uttrykt bekymring for at rentehevningene vil forårsake resesjon og høyere arbeidsledighet.

Klassekampen ba sentralbanksjef Ida Wolden Bache presisere målene med hevingen av styringsrenta:

«Det overordnede målet er å sørge for lav og stabil inflasjon. Samtidig skal vi bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling over tid», skriver sentralbanksjef Ida Wolden Bache i en e-post til Klassekampen.

Wolden Baches klassiske politikersvar beroliger ikke Rødt og SV, som begge er av den oppfatning at da sentralbankloven ble endret i 2019, var det nettopp for at målet om «lav og stabil inflasjon» skulle sidestilles med målet om «høy og stabil produksjon og sysselsetting».

Rødts finanspolitiske talsperson Marie Sneve Martinussen mener regjeringen må avklare hvordan de tolker loven.

– Vedum sier han ikke vil hviske sentralbanken i øret, men han må kunne svare Stortinget på hvordan de mener Norges Banks mandat skal forstås, sier hun.

Sentralbanken er uavhengig, men bare i valg av virkemidler. Målene er bestemt av Stortinget gjennom sentralbankloven.

SVs fungerende finanspolitiske talsperson Cato Brunvand Ellingsen mener loven er tydelig.

«Hensynet til høy og stabil produksjon og sysselsetting skal være sidestilt med oppgaven om lav og stabil inflasjon», skriver han i en e-post til Klassekampen.

Han skriver videre: «Den presiseringen kom med i loven etter påtrykk fra blant annet SV, LO og NHO».

FrP støtter Rødt og SV

I det som må sies å være en kursomlegging fra den tiden FrPs leder også var finansminister, deler FrPs nåværende leder Sylvi Listhaug SV og Rødts bekymring for konsekvensene av regjeringens rentepolitikk.

I et skriftlig spørsmål til finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) spør FrP-leder Sylvi Listhaug om regjeringen har planer om å endre forskrifta «slik at det klart framkommer» at målene om inflasjon samt hensynet til høy produksjon og sysselsetting sidestilles «i tråd med gjeldende sentralbanklov».

I en sms til Klassekampen utdyper Listhaug:

«Når det er tvil om forskriften reflekterer loven, må regjeringen sørge for å presisere forskriften Norges Bank arbeider etter. Vi avventer nå svaret fra finansministeren».

Politikersvar er ikke som andre svar

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum «var ikke tilgjengelig» for noe intervju med Klassekampen på  mandag, men i tråd med norske politikeres tradisjon med å unngå å svare direkte på vanskelige spørsmål, fikk hans statssekretær jobben med å tåkelegge regjeringens politikk:

Statssekretær Erlend Grimstad (Sp) i Finansdepartementet skriver i en e-post til Klassekampen at mandatet til Norges Bank er tydelig, men også gir rom for skjønnsutøvelse.

«Så lenge inflasjonsforventningene er forankret, skal Norges Bank avveie hensynet til lav og stabil inflasjon opp mot hensynene til høy og stabil sysselsetting og samtidig ta hensyn til at det ikke skal bygge seg opp finansielle ubalanser», skriver han.

Anledningen til å utøve skjønn ble formalisert i endringene som trådte i kraft i 2019, skriver Grimstad videre.

På spørsmål om hvorvidt dette betyr at han mener de to hensynene er likestilte, svarer Grimstad at han ikke har noe mer å tilføye.

Tilføyelsene kommer nok senest den 6. oktober, når regjeringen legger frem sitt statsbudsjett. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) var tidlig ute med å si at mange nok vil bli skuffet over årets statsbudsjett.

Lysbakken slukker lyset

Det betviles ikke at mange vil bli skuffet. Men hvorfor vente helt til statsbudsjettet kommer?

SV-leder Audun Lysbakken klarte det aldeles utmerket i sitt comeback (etter pappapermisjon) på Politisk kvarter tirsdag.

I klassisk SV-stil lovet han «knallharde budsjettforhandlinger» og «det kommer ikke på tale å kutte i velferden for vanlige folk», før han i neste åndedrag, uten å blunke, mente at aktiviten innen olje- og gass må bremses.

Say no more. Lysbakken gjorde der og da finansminister Trygve Slagsvold Vedum og hans sjef, Jonas Gahr Støre, en stor tjeneste ved å fjerne oppmerksomheten vekk fra konsekvensene av regjeringens rentepolitikk. For arbeidsledigheten vil ikke bli noe mindre om aktiviteten i olje- og gassektoren bremses ved at subsidiene til havvind øker, slik SV ønsker:

  • Støtte utvikling og utbygging av flytende havvind. Stille krav om at havvindindustri skal gi arbeidsplasser og ringvirkninger i Norge (SV)

Ergo er nok den uvanlige enigheten mellom Rødt, SV og FrP et kortlevd affære. Regjeringen kommer til å få SVs støtte til sin rentepolitikk i bytte med noen glassperler til SV og milliardsubsidier til fornybar-industrien, en fortsettelse av det som ikke virker.

SV, Rødt og FrP ber regjeringen redegjøre for sin tolkning av Norges Banks mandat: Byr Vedum på bankbråk (Klassekampen – betalingsmur)

Les også:

På subsidie­baronenes lag: Milliard­subsidier til hav­vind, avvisende til kjerne­kraft

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.